Solcelle-panel

Dersom alle bygg i Norge fikk solceller, kunne de dekket det årlige strømbehovet til nesten 1,4 mill. husstander

Ville kunne produsert 26 TWh i året.

Installasjon av paneler. Hvor mange tak skal man dekke vil avhenger av EU og tolkningen av «nullutslippsbygg».
Installasjon av paneler. Hvor mange tak skal man dekke vil avhenger av EU og tolkningen av «nullutslippsbygg». (Foto: Fusen)
EKSTRA

Ville kunne produsert 26 TWh i året.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

I 2030 ville vi kunne produsere 32 TWh solkraft hvis alle tak og fasader var dekket av solceller. Til sammenligning så var den totalte energiproduksjonen i Norge i 2017 149,3 terawattimer.

Dersom man bare dekker alle tak, vil det gi 19 TWh i årlig produksjon i 2030. Det er mer strøm enn det NVE ser for seg at en totalt elektrifisert transportsektor vil trenge i 2050.

Tallet kommer fram i rapporten Kartlegging og strategisk satsing for den norske Solklyngen, «Solcellesystemer og sol i systemet», som Multiconsult leverte tidligere i år.

En teoretisk øvelse

Slik kom de fram til 26 TWh

Eksisterende tak og fasadeareal i eksisternde bygningsmasse er regnet ut basert på m2 BRA i norsk bygningsmasse fra SSB etter bygningsmodellene som ligger til grunn for energikrav i byggteknisk forskrift

For bygg med skråtak er det antatt 50 prosent potensielt areal, men for flate, større tak er det antatt 75 prosent

75 prosent av fasadene, minus vindusareal

Produksjonsprofil er forenklet til basert på himmelretning:

øst og vest-fasader er antatt en 50 kWh/m2/år,

sørfasader 100 kWh/m2/år og

takmonterte anlegg 150 kWh/m2/år.

For estimatet i 2030 er det basert på rive- og nybygg-rater fra Enova.

Dette er selvfølgelig totalt urealistisk og er mer ment som en teoretisk øvelse. Men rapporten peker også på to potensielle scenario:

Det første scenarioet estimerer en vekst basert på den faktiske utviklingen vi har sett i bransjen de siste årene, holdt opp mot hvordan utviklingen har vært i Sverige.

Det andre scenariet ser for seg hvordan fortolkningen og implementeringen av EUs bygningsdirektiv om nesten nullenergibygg i 2020 kan påvirke utviklingen.

Med en markedsstyrt utvikling, som i scenario 1, der man tar høyde for at rammebetingelsene fra myndighetene er stabile, kan man se for seg at Norge ligger 3-5 år bak Sverige i utviklingen.

«Vi tror at solkraft vil få en større vekst og utbygging i Sverige enn i Norge, men at Sverige likevel er et fornuftig land å sammenligne seg med.»

Kan forvente 2,3 TWh i året i 2030

Muliticonsult ser da for seg at veksten fortsetter med 40 prosent fram til 2022 og så dabber av mot 30 prosent til 2030.

Dersom det slår til vil vi i Norge kunne forvente en 2,31 terawattimer i året i 2030.

Slik blir isåfall utviklingen:

Hos NVE har de ikke noen oversikt over solenergiproduksjon i dag. Men Lisa Henden ved Energiavdelingen, forteller at de har begynt å gjøre noen analyser på hvordan utviklingen vil bli i Norge.

NVE: 2-3 TWh i året i 2035

– Vi har beregnet at den norske solkraftproduksjonen vil kunne være på mellom 2-3 TWh i året i 2035, sier hun til TU.

Men hun understreker at de da ikke har tatt hensyn til EUs bygningsdirektiv EPDB.

– Hvordan det skal implementeres vil kunne få påvirkning på hvor mye solstrøm vi får i Norge, sier Henden.

Venter på Elhub for å få oversikten

Tittel

I dag snakker alle nettselskap og kraftleverandører med hverandre og kundene.

Elhub er ment å være en datahub som skal registrere alle måledata om strøm i Norge

Dette inkluderer måledata fra AMS

Dermed blir det et bindeledd mellom nettlevarndører og kraftleverandører

NVE er oppdragsgiver

Statnett har skilt Elhub AS ut som datterselskap

NVE har imidlertid ingen plan om å registrere solkraft-produksjon i dag.

– Elhub vil gi en oversikt over både installert effekt og antall plusskunder når den settes i drift, forteller hun.

Men akkurat når Elhub blir ferdig vil være vanskeligere å spå enn energiproduksjonen fra norske solkraftverk. Siste nytt er at NVE vedtok at det skal innføres 18. februar 2019

Opprinnelig var planen at Elhub skulle være i drift fra oktober 2016. Prosjektet har vært utsatt flere ganger.

Energibransjens nettavis Energiteknikk skrev i fjor sommer at Elhub-lanseringen begynner å ligne en farse. I høst ble prosjektet betegnet som en mulig skandale i et debattinnlegg i Aftenposten.

Slik ser man for seg at elhub skal fungere. Illustrasjon: Elhub.no

Men det er ikke bare tidsplanen som sprekker, også kostnaden. Ny beregnet kostnad stiger til 660 millioner kroner. Det er 15 prosent over budsjettrammen.

Enova: Over tredobling

NVE anslår at antall plusskunder i Norge, det vil si strømproduserende og nettilkoblede kunder, lå på rundt 450 stykker ved utgangen av 2016. Tall for 2017 kommer ikke før slutten av dette året.

Enova rapporterte imidlertid at over 500 boligeiere la solceller på taket i 2017. Det er en tredobling fra året før.

– Vi så en dobling allerede mellom 2015 og 2016, men det vi ser nå er mer enn en tredobling. Av de 765 solcelleanleggene vi har støttet de siste tre årene ble hele 539 støttet i fjor, sier markedssjef Anna Barnwell i Enova.

Imponert over veksten

Selv om tallene i seg selv ikke er så høye, er Enova imponert over den kraftige veksten.

– Dette markedet var nærmest ikke-eksisterende da vi i 2015 begynte å støtte solceller, og har etablert seg i løpet av kort tid. Prisnedgang kombinert med profesjonelle og innovative leverandører og miljøengasjerte boligeiere som er nysgjerrig på ny teknologi skal ha mye æren for den kraftige veksten, sier Barnwell.

Legg merke til at det hvite estimatet for året er basert på Multiconsults antagelser og ikke Enova sine.

Hos NVE mener de også at veksten har vært stor.

– Det har vært en stor økning, realtivt sett, sier Henden.

Kan bli en utfordring for nettet

Hun mener at selv om en stor økning i ujevn strømproduksjon kan være en utfordring for nettet lokalt, så er ikke produksjonen man ser nå noen stor utfordring.

– Det er også delvis fordi den største solproduksjonen skjer om sommeren, og da har vi i dag ganske god kapasitet i nettet, mener hun.

Hvordan situasjonen vil bli etter implementeringen av EUs direktiv om “nesten nullenergibygg” er usikkert. NVE har ikke gjort noen vurdering av dette.

EUs bygningsdirektiv kan gi stort hopp

Multiconsult har lagde et estimat i 2014, men understreker at det er mye usikkerhet knyttet til dette som følge av det tolkningsrommet som formuleringen i direktivet.

Dersom man legger til grunn en pragmatisk tolkning, definert som at byggene skal holde passivhus-standard og at lokal energiproduksjon skal leveres fra solceller på taket så vil man se et hopp i installert solkraft fra 2021, da man går fra 102 til 501 MWp i året.

I dette estimater ender man i 2030 på 357 MWp og over en dobling i produksjon sammenlignet med det andre scenarioet, på 4,75 TWh i året.

For optimistisk

I dag ser de at dette var for optimistisk med tanke på iverksettingen av direktivet. Og påpeker at siden norske myndigheter ikke ennå har bestemt hvordan direktivet skal tolkes.

«Antakelig vil utviklingen frem mot 2030 inneholde både elementer fra både markedsstyrt vekst og vekst der myndighetskrav er drivere.»

Selv i det for optimistiske scenarioet vil solenergi i Norge utgjøre en beskjeden andel av den norske energimiksen. Men det forteller nok mer om den vannkraftbaserte energiproduksjonen vi har i Norge enn om potensialet for solenergi.

1,2 prosent av arealet er nok

Samtidig har prisanalysenettstedet finder.com regnet ut hvor stort solcelleareal man egentlig trenger for å dekke hvert land i verdens eget kraftbehov. Norge trenger i følge dem et areal på 4,230 km2. Til sammenligning er Akershus fylke 4,917 km2, Hardangervidda nasjonalpark 3,422 km2 og vår største øy, Hinnøya, 2,204 km2.

Det tilsvarer 1,2 prosent av Norges areal.

Ifølge nettstedet Finder vil vi trenge solcellepaneler på 4230 kvadratkilometer for å produsere nok strøm. Skjermbilde: Finder.com

Nettstedet brukte formelen E = A*r*H*PR for å finne oversikten. De har gått ut fra energibehovet (E) (elektrisitet, gas og petroleums-forbruk) som det er opplyst i CIA World Factbook.

De har regnet med en effektivitet (r) og produksjonsprofil (PR) på 15 prosent og 0,75.

Solinnstrålingsdata (H) er hentet fra OpenSolarDB.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå