Derfor vraket Cern Norge
(Bilde: Scanpix)

CERN TIER 0

Derfor vraket Cern Norge

Så er det offisielt: Norge ble danket ut av Ungarn i kampen om Cerns nye superdatasenter.

HVA ER "TIER 0"?

  • Datasenteret som Cern lenge ønsket lagt til Norge, blir referert til som et «Tier 0»-senter i fagkretser.
  • Terminologien beskriver populært forklart hierarkiet i databehandlingen fra Cern-eksperimentene, og Tier 0 representerer her alle Cern-relaterte datasentres «mor».
  • Det finnes til sammenligning i dag 11 såkalte Tier 1-datasentre, spredt ut over medlemslandene. Disse fungerer som svært sofistikerte backupsentre for Tier 0.
  • De nordiske landene drifter i samarbeid ett slikt Tier 1-senter, lokalisert i København.
  • I nivået under finner vi Tier 2-datasentrene, lokalisert på de enkelte universitetsmiljøene (eksempelvis UiO). I de fleste tilfellene er det på dette nivået i «hierarkiet» at dataene behandles og studeres.
  • Cerns nåværende Tier 0-datasenter ligger i hovedkvarteret i Sveits. Behovet for et nytt senter har tvunget seg fram med eksplosjonen av data som må behandles fra spesielt LHC-eksperimentene.

Sent i går kveld slapp det internasjonale forskningsinstituttet Cern nyheten som bekrefter det TU varslet to uker tilbake:

Det blir ikke noe Tier 0-datasenter i Norge.

Les også: Cern valgte bort Norge

Kan ryke på målstreken – igjen

Valgte Ungarn

I stedet landet det internasjonale forskningsinstituttet på en tungt offentlig subsidiert søknad fra Ungarn, nærmere bestemt en eksisterende bygning tilknyttet fysikkforskningsinstituttet Wigner i Budapest.

– Det nye samarbeidet mellom Wigner-senteret og Cern er en milepæl i Ungarns historie som Cern-partner, sier direktøren for instituttet, Peter Levai.

Fjellhallene står tomme 

Slik skal Norge selges til verdens it-giganter

Langsiktig samarbeid

Kontrakten strekker seg ut 2015, med opsjon på fire ettårige forlengelser etter dét.

Wigner-instituttet blir dermed sammen med Tier 0-senteret i Sveits spydspissen i Cerns datasenterhierarki WLCG (se fakta til høyre), som fordelt på nivåene Tier 0, 1, 2 og 3 omfatter til sammen 140 datasentre i 35 land – og ditto sentral for hverdagen til rundt 8000 vitenskapsfolk som arbeider med LHC-dataene verden over.

I tillegg betyr kontrakten at Ungarn nå vil befinne seg i sentrum for spissutvikling på nettverksområdet.

– Det å operere fra en desentralisert lokasjon stiller strenge krav til nettverksløsningene. Sammen med våre kommersielle og akademiske partnere vil vi sørge for state-of-the-art-kapasitet for forbindelsen mellom Cern og Wigner, sier visedirektør for Cerns it-avdeling, David Foster.

Bønnfaller staten om Cern-støtte

Rolf Skår: – Cern kan gi fenomenale muligheter

 

Milliardinvestering

Kostnaden for selve bygget og infrastrukturen beregnes til 225 millioner kroner og dekkes i sin helhet av ungarske myndigheter, av årsaker beskrevet lenger ned i saken.

Dette blekner imidlertid mot Cern-landenes (deriblant Norges) egen investering i maskinvare, serverteknologi og elektronikk,  beregnet til snaue 1,1 milliarder kroner.

En bredbåndsforbindelse på 100 Gbit/s vil i første omgang forbinde Cern i Geneve med Ungarn og Budapest – og dette vil senere øke til 400 Gbit/s. 

Resultatet blir at Wigner-anlegget alene får høyere bredbåndskapasitet enn resten av Ungarn som helhet.

Anlegget skal være operativt i januar 2013.

Ørsmå marginer

Mye er allerede blitt sagt og skrevet om norske myndigheters håndtering av saken, fra den først havnet i departementale hender som en eksklusiv henvendelse fra Cern – til nå, når den prestisjefylte  leveransen er ugjenkallelig tapt for norsk it-bransje.

Cern ville investere milliarder i norske fjell: Regjeringen gadd ikke svare

Slik glipper Cern-drømmen 

Og for å gjøre vondt verre:

Cerns norske industriattaché, Ole Petter Nordahl, kan nå røpe hvor små marginer som skilte en av de til sammen fem norske tilbyderne fra å vinne konkurransen.

– Når det gjaldt det tekniske, har Cern lenge foretrukket de norske prosjektene og framholdt dem som teknologisk innovative. Men også når det gjelder pris, var flere av de norske tilbudene uhyre nærme, sier Nordahl.

Offentlig spleiselag

Av til sammen 17 formelle tilbud, utgjorde Norge en favorittgruppe sammen med Finland (tidligere omtalt her i TU) og Ungarn.

I likhet med finnene, hadde det ungarske vinnerprosjektet et eksisterende Cern Tier 1-senter og fordeler av offentlig kapital: Billig lokasjon, ubetydelige nettverkskostnader grunnet eksisterende forskningsnettverk – og ikke minst:

Starthjelp og delt infrastruktur med ungarske myndigheter, som vil konsolidere landets statlige datasenterbruk gjennom selv å disponere én av de fire serverhallene som skal bygges til Cern.

Flere norske it-personligheter lanserte tidlig nettopp det å sette Cern-anbudet i forbindelse med en konsolidering av norske akademiske tungregneressurser og ikke minst antallet datasentre i det offentlige Norge (i dag på rundt 600 sentre over hele landet),  som et alternativ overfor norske myndigheter.

En av dem var Morten Dæhlen, professor og leder ved Institutt for Informatikk ved UiO, i dette debattinnlegget fra 2010.

På frierferd til CERN 

Nytt håp i Cern-kampen 

Nesten på billigtoppen

Tross mangelen på en koordinert offentlig innsats på dette feltet, var det til slutt  nettverkskostnadene som ble Norges endelige bane.

Mangelen på et nasjonalt fiberstamnett er fremhevet som årsaken til at Norges nettverkskostnader i mange tilfeller var nesten 10-gangeren fra konkurrentene.

Tross dette, et oljesmurt norsk lønnsnivå og langt lavere offentlig støtte, ble prisforskjellen minimal, ifølge Nordahl.

– Om man regnet kostnad over en sjuårsperiode, var tre av de fem billigste tilbyderne norske, og bare noen svært få prosent over det aller billigste. I en konkurranse der mange store kommersielle aktører deltok, priset altså norske aktører seg betydelig bedre enn majoriteten. Om nettverkskostnaden hadde vært noe billigere, ville dette trolig havnet i Norge, sier han.

DETTE ER SAKEN

Oktober 2010

  • RASERI: Det kommer i oktober 2010 ut at det internasjonale forskningsinstituttet Cern i april samme år hadde forhandlet eksklusivt om å investere mellom en halv og en milliard kroner på et såkalt ­Tier-0-datasenter i en stor fjellhall på Rennesøy i Rogaland. Et norsk etableringstilskudd, senere anslått til om lag 50 til 75 millioner, var ønsket. Regjeringen svarte ikke på henvendelsen fra Rennesøy. Les mer her
  • MOBILISERING: Et konsortium av aktuelle norske fjellhallprosjekter går i TU samlet ut til myndighetene i håp om støtte for et helhjertet norsk tilbud til Cern, med løfte om at intern lokasjonskonkurranse legges på is inntil leveransen er sikret. Les mer her
  • STATEN VÅKNER: Etter at saken lenge falt mellom flere departementale stoler, fikk Fornyingsdepartementet (FAD) formelt det koordinerende ansvaret. På dette punktet var det imidlertid allerede klart at den norske «eksklusiviteten» var borte: Cern ville måtte tildele datasenteret etter en anbudsprosess rettet bredt ut mot alle medlemslandene. Les mer her

November 2010

  • PESSIMISME: Tidsfristen for Norge til å signalisere interesse går ut, og Norge gjør nettopp det ved FAD-statssekretær Raimo Valle. Samtidig er det klart at konkurrentene, eksemplifisert ved Finland, satser stort på offentlig/akademisk samarbeid og kreative måter å bidra på ved hjelp av statlige midler. I Norge må det næringspolitiske virkemiddelapparatet fortsatt i høy grad knyttes opp mot distriktspolitikk i frykt for Esa-represalier. Les mer her

Februar 2011

  • FJELLHALLENE STÅR TOMME: TU gjør opp status for de norske datasenterprosjektene etter at Norges eget Opera Software valgte å flagge ut sitt nye datasenter til Island. Konklusjonen: Norske datasentre får ros, men ikke kontrakter – og nødvendigheten av en internasjonal såkalt «ankerkunde» blir på nytt framhevet. Les mer her

Mars 2011

  • NY OPTIMISME: Cern-delegater på norgesbesøk opplyser til TU at norske prosjekter skiller seg ut i søkermassen, og at i et favorittsjikt på 8–9 «særlig interessante» lokasjoner befinner det seg 6–7 norske. Det gjøres samtidig klart at det forventes akademiske samarbeid og et visst offentlig innslag i den endelige søknaden. Les mer her

November 2011

  • RESIGNASJON: Fristen for å levere formelt anbud til Cern går ut. Av de åtte opprinnelige norske interessentene, velger fem (Rennesøy, Rjukan, Luster, Narvik og en ikke navngitt tilbyder) å ta skrittet fullt ut. Cerns nye kravspesifikasjon om linjekapasitet på 2x100 Gbit/s fra Tier 0-senteret til nærmeste GÉANT-node (Oslo) bidrar til at Norge, som mangler et nasjonalt fiberstamnett, kommer spesielt dårlig ut kostnadsmessig. Les mer her