Et toårig prosjekt, Redep, ved Lindum Ressurs og Gjenvinning, skal ta i bruk og demonstrere fullskalateknologi som reduserer utslipp av klimagasser fra avfallsdeponi. Målet er å redusere gassutslippene med over 30.000 tonn CO2-ekvivalenter årlig. Totalt sett kan dette bety at deponering skader miljøet mindre enn forbrenning av avfall. EU er sterkt interessert i det som foregår i Drammen, og utsendinger er kommet helt fra Kina for å bli orientert om anlegget.
Administrerende direktør Pål Smits poengterer at Lindum ønsker å trekke til seg ulike fagmiljøer med høy kompetanse og skape løsninger i fellesskap.
Prosjektet er delfinansiert av Norges forskningsråd v/ Klimatek. Videre deltar Nilu, Norgit AS, Energisystemer (Biogas) og ICG, samt Romerike Avfallsforening og Nordfjord miljøverk. Programmet foregår i fire faser, og budsjettet er på 10.260.000 kroner, sier Pål Rosland som er engasjert som rådgiver av Lindum.
Fire mål
Et av målene er å finne ut hvordan et frittstående kraftverk basert på deponigass fungerer under norske forhold. Et annet mål er å teste hvordan bioceller og celledeponering i gasstette celler fungerer sammen med et avansert deponigassanlegg for å redusere det direkte gassutslippet.
Store datamengder fra deponiet og fra en værstasjon skal overvåke og styre deponigassanlegget automatisk. Systemet skal varsle tidlig og sikre at minst mulig gass forsvinner ut av deponiet når værlaget er ugunstig.
Prosjektet skal også legge til rette for et EU-prosjekt eller tilsvarende der det skal utvikles et modellbasert overvåkingssystem over utslipp fra deponi. Etablering av bioceller, celledeponier, bearbeiding av parametre og automatisk balansering av trykkgradienten er i så måte grunnleggende forutsetninger , sier Rosland.
Ombygde dieselmotorer
- Deponigasskraftverket leverer i dag 9 GWh/år i tillegg til termisk energi. Dette kan øke til 15-16 GWh. I dag mates strømmen de ikke selv bruker, direkte inn på høyspentnettet. Dette gir over to millioner kroner i kassen, sier teknisk sjef Øystein Moursund.
- Spillvarmen skal varme opp alle bygg på Lindum. Når det etter hvert blir satt opp 200 eneboliger på et byggefelt i nærheten, vil de også bli oppvarmet via fjernvarme fra anlegget. I alt kunne 6-800 boliger til blitt forsynt med varme, sier han.
Kraftverket er to ombygde dieselmotorer med tennplugger. De driver en el-generator. Effekten er på 5,7 megawatt - 2,5 el og 3,2 termisk - med et gassforbruk på 1200 kubikkmeter i timen. Variasjoner i gasstilførselen reguleres i dag med en fakkel. I teorien skal denne bare fungere som et nødalternativ ved driftsstans. I dag brenner den kontinuerlig. Det fører til at gresset er grønt og temperaturen over frysepunktet rundt fakkelen året rundt.
Høyere status
- Vi tilegner oss en stor kompetanse rundt oppbygging og drift av deponier, og kunnskap om styring av deponigass. Globalt oppnår vi å redusere utslippene av drivhusgasser, og dessuten reduseres luktproblemene lokalt. Disse resultatene vil vi dele med andre, og de vil bidra til å oppgradere deponienes status, sier Smits.
- Deponigass som er på vei ut i atmosfæren samles lettere opp av horisontale brønner enn vertikale. De har langt større flatedekning. Det gjør dessuten gassuttaket elastisk ved økende undertrykk, sier han. Endringer i lufttrykket forstyrrer nemlig gassuttaket.
Ved høytrykk vil vi få en luftstrøm inn i fyllingen, og lite gass vil trenge ut i atmosfæren. Ved lavtrykk kan trykket i deponiet bli høyere enn atmosfæretrykket, og gass strømmer ut i atmosfæren. - Så lenge luft ikke forstyrrer gasskvaliteten, medfører disse variasjonene ikke annet enn at gassuttaket varierer med endringer i lufttrykket. Ved kraftig gassuttak kan gasskvaliteten variere, sier han.
Matet med data fra vær, lufttrykk og gass fra gassbrønnene skal et dataprogram som Norgit AS og Nilu utvikler, sørge for at trykket i gassdeponiet utbalanserer lufttrykket. Det hindrer at gass strømmer ut i atmosfæren. Denne teknologien har ikke blitt utprøvd i stor skala tidligere.
Lukkede celler
- Det er 3000 registrerte deponier i Norge, de fleste er små. Ny kunnskap fra prosjektet på Lindum vil kunne tas i bruk av de største av disse.
Romerike Avfallsforening og Nordfjord miljøverk vil følge programmet som et ledd i egen og andres kompetanseoppbygging, sier Rosland.
Forurenset organisk avfall vil bli lagt i store celledeponier med tette leirvegger. Etter 15-20 år er metanproduksjonen ferdig og avfallet til liten fare for miljøet. Organisk avfall som ikke er forurenset, vil bli lagt i bioceller. Når gassen er tatt ut etter omtrent fem år, kan restene komposteres og benyttes i forskjellige jordblandinger.
Jordprodukter
Lindum har også skreddersydd en rekke slike produkter til bruk i hager og parker. Golfanlegg og fotballplasser krever sine spesialvarianter. Til og med økologisk dyrking kan foregå med kompost av matavfall, siden leverandøren blant annet kan dokumentere at det ikke inneholder tungmetaller eller smittestoffer.
I alt leverer Lindum ut 10.000 kubikkmeter kompost årlig som jordforbedringsmiddel. Det går til alt fra enkle verandakasser til store golfbaneområder.
