– Bortsett fra Forsvaret, er det få norske bedrifter som har vist interesse for det vi holder på med. Det er rart, for vi har hatt besøk av bedrifter fra hele verden på jakt etter smarte løsninger for fremtiden. Vårt største marked så langt er i Australia og Japan. Det er de stedene vi er kommet lengst. Vi har også levert til USA og Canada. Europa kommer etter, men i Norge er det merkelig stille. Vi opplever at satsingsviljen i utlandet er større. Jeg frykter at vi sover i timen her i landet, sier Odd Einar Hjellen. Han er leder for Griff Aviations avdeling i Sykkylven som også er hovedbasen for selskapet.
Leder for utviklingsavdelingen i selskapet, Svein Even Blakstad, forteller at energiselskaper i Australia og Japan har tatt i bruk dronen. Arbeidsoppgaven til dronen i Australia er i forbindelse med kraftlinjebygging der en trer fiberline fra mast til mast over strekk på 2-5 km. Senere brukes denne lina til å vinsje på plass selve kraftkabelen.
– Dronen erstatter bruk av helikopter som gjør at du sparer inn investeringen i løpet av kort tid. Det er også tryggere, siden de har hatt mange dødsulykker med helikopter i forbindelse med dette arbeidet. En annen kunde vi samarbeider med er et gruveselskap. Det er et enormt åpent brudd med et krater ned i jorden og veier langs kanten nedover til bunnen. På grunn av at du må kjøre med lav hastighet, kan en bil bruke to timer fra toppen og ned. Med dronen flyr vi nye deler ned i løpet av et par minutter.
Knoppskyting fra industri
Sykkylven er et sted med gründerkultur, mest kjent for møbelindustri. Denne bransjen er sterkt automatisert de siste 15 årene. Griff Aviation er en knoppskyting fra det etablerte industrimiljøet. Blakstad er en av to med bakgrunn fra Ekornes. Han jobbet med roboter i møbelindustrien før han hoppet på utfordringen med å forsøke å utvikle en drone til industriell bruk.
Blakstad er en oppfinnertype på konstant jakt etter nye løsninger. I Griff Aviation har han funnet sammen med Jan Martin Nysæter, en av hovedeierne og den som sitter på mekanisk kompetanse. Med CNC-maskiner produserer de egne deler i fabrikklokalene.
– Det er ikke slik at vi finner opp alle delene på nytt. Vi bruker mye tid på å søke oss frem til allerede kjent teknologi. Men veldig mange av komponentene videreutvikler vi og tilpasser dronen vi bygger. Jeg har aldri vært i et miljø med så sterk og komplementær kompetanse. Vi utfyller hverandre, forteller Blakstad.
Han mener de har utviklet et produkt det ikke finnes maken til i verden.
– Vi har kunder som har vært verden rundt i to år uten å finne det de har lett etter, før de kom hit.
– Griff 135 kan fly i regn og vind. Et bruksområde kan være å fly inn i et rasområde med infrarødt kamera og scanne raset for å finne mennesker. Eller man kan lokalisere oljesøl. Både det amerikanske og norske forsvaret har vist interesse for dronen med tanke på frakt av utstyr. Av etiske grunnen utvikler vi den ikke til våpenbruk.
Starter kommersielt salg
Da vi besøkte den innovative bedriften med base i et industriområde like ved sentrum i sunnmørsbygda, var de i ferd med å testkjøre modellen Griff 135. Siden oppstarten i 2015 har de brukt tiden på utviklingsarbeid i samarbeid med markedet. Men nå begynner satsingen å materialisere seg, og Griff 135 er den første kommersielle modellen.
Dronen vi var med og prøvekjørte er den første i en serie som skal selges kommersielt i markedet. Dronen har ulike festesystemer under. Det er skinner og klikksystem der du kan feste alt fra kamera til lyskastere og karabinkrok. Dette står i forbindelse med styreenhetene på bakken, slik at du eksempelvis kan åpne karabinkroken og sette av frakten.
– Vi er nå i konkrete forhandlinger med kunder rundt om i verden som er interessert i å kjøpe dronen. Men stengte grenser i forbindelse med koronapandemien har gitt oss store utfordringer. Kundene vil se at dronen fungerer til oppgaven de har tenkt den til før de signerer en endelig avtale. Vi må ut til kunden og vise den frem. Koronakrisen kom veldig ubeleilig for oss, sier Hjellen. Dronen kan foldes sammen og får plass i en kasse. Denne tar de med seg på fly til interesserte kunder. Nå jobbes det med et alternativ med å demonstrere dronen gjennom «livestream» på internett.
Den lille fabrikkens enorme droner kan være starten på et nytt norsk industrieventyr
Tror på hydrogen
Griff 135 har en maksimal «take-off» vekt på 135 kg, inkludert lasten den kan bære på 30 kg. Det videre utviklingsarbeidet handler om å utvikle droner med større kapasiteter. Neste steg blir til frakt av last på 150 kg, andre steg til 250 kg. Dagens batteriteknologi er imidlertid ikke kommet langt nok i utviklingen til å gi slike droner god nok flytid. Daglig leder i Griff Aviation, Leif Johan Holand, sier de i videre utviklingsprosjekter derfor ser mot hydrogen som en fremtidig energikilde til fremdriften.
Holand fikk selv ideen til kjempedronene mens han drev et filmselskap i Ålesund med oppdrag for tv- og reklamebransjen. Da det begynte å komme mindre droner med mindre avansert kamerateknologi som gjorde filmoppdragene billigere, var spørsmålet hvordan de kunne ivareta kvaliteten på opptakene samtidig som de kunne fly billigere. Dermed ble ideen lansert om at fjernstyrte kjempedroner kunne ta med kamera på 40 kg opp i luften.
Rekruttert av Airbus
Nå har dronesatsingen i Griff Aviation hovedfokus. Holand forteller at de ble rekruttert inn i EUs smartbyprosjekt Horizon 2020 av flyprodusenten Airbus.
– Vi er en av 17 organisasjoner i et konsortium ledet av London University som ser på smartbyløsninger. I disse dager skulle vi vært i byen Oxford og gjennomført testene, men det er utsatt på grunn av korona. Vår oppgave er å kjøre drone med en black box der de kan lese av testresultatene for hvor effektivt vi kan transportere. De samme målingene gjør de med andre transportmidler, for eksempel varebiler. Etterpå sammenstilles resultatene. Det handler om å gi et innblikk i fremtidens måter å organisere seg på, sier Holand.
– Hele Horizon 2020-prosjektet har en økonomisk ramme på 85 milliarder euro. Prosjektet Griff er en del av har en ramme på cirka 50 millioner kroner. Vår del av det er cirka tre millioner kroner.
– Leonardo-prosjektet i Italia handler om løsninger for frakt av post. Vi ser på effekten av å frakte varer mellom huber med drone istedenfor lastebiler. Det japanske Yamato-prosjektet er også rettet mot logistikk. Yamato leverer 1,8 milliarder pakker og har 50.000 biler. Det handler om å effektivisere og spare kostnader.
Japansk fond på eiersiden
Ifølge Blakstad har de brukt 100 millioner kroner på utviklingsarbeidet frem til nå. Men med en potensiell ordrebase på 50 droner og en prislapp på en drone fra to millioner kroner alt etter utstyrsnivå, er han optimist.
Ikke bare kunder, men også investorer i Japan viser interesse for Griff Aviation. Det japanske fondet Drone Fund har ifølge Holand gått inn med 33 millioner kroner i kapital. Dette er nå i ferd med å bli konvertert til aksjer, slik at fondet vil få cirka 20 prosent eierdel i bedriften. I tillegg jobber de nå også med å få på plass nye investorer i det som er en avgjørende fase for selskapet med et produkt på vei ut i markedet.
Slik må nettselskapene kvitte seg med den livsfarlige drivhusgassen SF6
