Huaweis kontroverser
- USA, oktober 2009: US-China Economic and Security Review Commission plasserer Huawei i sammenheng med kinesiske myndigheter og cyberkrigføring. Under doktrinen ''Local war under informationised conditions”(LWUIC) vil Kina samordne sin militærkapasitet på land, til sjøs, i lufta, i verdensrommet – og ”i det elektromagnetiske spekteret”, ifølge en rapport. ”(Huawei) oppsto fra et statlig forskningsinstitutt og får fortsatt finansiering og annen støtte fra Folkets Frigjøringshær”, heter det.
- Australia, september 2009: Australias etterretningsorgan ASIO skal ha satt i gang etterforskning etter en alarm fra Huaweis egne australske ansatte. Det påstås at Huawei ansetter personer tilknyttet Folkets Frigjøringshær, at lokal arbeidskraft systematisk byttes ut med kinesisk og at sjefene holder jevnlige møter med kinesiske myndighetsutsendinger på ambassader og konsulater. Huawei rykker ut og kaller anklagene grunnløse.
- India, august 2009: Som et av mange eksempler på indisk motvilje mot kinesiske selskaper, legger Indiske myndigheter ned forbud mot å benytte Huawei og andre kinesiske leverandørers utstyr i «grensenære områder», nærmere bestemt i regionene ved grensen mot Pakistan og Kina. Bakgrunnen er råd fra indisk etterretning og fra forsvarsdepartementet. Økende fokus på gjentatte hackerangrep skaper frykt for at kinesiske interesser kan utnytte telekomleverandørenes utstyr til å koordinere og skjule cyberangrep.
- Storbritannia, mars 2009: Britisk etterretning advarer egen regjering om at Huawei-utstyr levert til British Telecom, allerede kunne være kompromittert med skjulte modifikasjoner og bakdører for å skjule hackerangrep. Det flunkende nye BT-nettet ble fryktet å kunne bli avlyttet, forstyrret via fjernstyring eller til og med «permanent satt ut av spill», med katastrofale følger for Storbritannias systemer for strøm, vann- og matdistribusjon, samt transport- og finanssystemer.
- USA, februar 2008: Amerikansk etterretning slår alarm når Huawei forsøker å få kontroll over 3Com, en leverandør av sikkerhetsprogramvare til det amerikanske forsvaret. Hensynet til nasjonal sikkerhet får kongressen til å blokkere aksjekjøpet.
- Japan, juli 2004: Fujitsu computers anklager Huawei for industrispionasje etter at en av deres ansatte ble tatt i det han tok ulovlige bilder under en handelsmesse i Chicago, og FBI blir koblet inn i saken. Huawei uttaler at den ansatte opererte på egen hånd, ikke snakket engelsk og trolig ble forvirret.
- USA, januar 2003: Cisco går til søksmål mot Huawei for patenttyveri. Cisco mente Huawei blant annet hadde kopiert Ciscos IOS-software og ulovlig benyttet en rekke andre Cisco-patenter, blant annet innen ruterteknologi. Saken ble løst utenfor rettssalen etter at Huawei modifiserte enkelte av sine produkter.
(Kilder: NYTimes, The Australian, The Times, Reuters, Times of India)
– Hvorfor tror folk at Kina er det teknologisk mest avanserte landet i verden? Kina er en del av verden, verken mer eller mindre, sier den kinesiske telekjempen Huaweis øverste representant i Norge, Jay Zhang.
I kulissene
Teknisk Ukeblad har som første norske medium besøkt selskapet som møter konspirasjonsteorier overalt – også i Norge.
Kinesiske varer og tjenester er ikke lenger bare billige, de scorer også på hurtighet, fleksibilitet og teknologi. Og det bringer oss til dagens situasjon:
I telekomlandet Norge, GSM-standardens fødeland, står kinesiske Huawei om kort tid bak kommunikasjonsutstyret du, jeg, Kongen, forsvarssjefen og statsministeren snakker og taster gjennom hver dag.
Les også: Mobilnettet blir kinesisk
I vår egen lekegrind
Det er lett å bli paranoid av Telenors nye partner om du leser grafikken ovenfor (vi ble selv litt paffe da vi laget den).
Huawei, i søkelyset hos etterretningstjenestene i India, USA, Storbritannia og Australia, skal altså besørge det mange vil si er den mest kritiske av all nasjonal infrastruktur – Telenors mobilnett.
Skrekkscenarioet: Industrispionasje, avlytting eller fjernstopp av hele nettet.
– Selv om Telenor helt sikkert har gardert seg så langt det går, er det vanskelig å fri seg fra frykten for at det lages bakveier slik at mobilnettet tappes, uttalte IKT-Norges generalsekretær Per Morten Hoff i jula, i en VG-sak med tittelen Frykter spionasje på Telenors mobilnett .
NSR bekymret
Også i Næringslivets sikkerhetsråd (NSR) er man på vakt.
– Sikkerhetsmyndigheter i flere land trekker fram Kina, direkte eller implisitt, som et aktivt land innen informasjonsspionasje. Det er med undring vi ser at deler av vår kritiske kommunikasjonsinfrastruktur skal ha kinesisk teknologi, fra et firma med sterke bånd til kinesiske myndigheter, sier seniorrådgiver Arne Røed Simonsen i NSR når TU ringer.
Båndene han nevner, handler selvsagt om Huaweis mytiske og notorisk mediesky grunnlegger, Ren Zhengfei (65).
Med bakgrunn som offiser i Folkets Frigjøringshær, sies Zhengfei fortsatt å ha gode venner i kommunistpartiet, selv om det blir benektet gang på gang.
Påstandene vender like fullt alltid tilbake idet Huawei går inn i nye markeder, og da hjelper det ikke at sjefen selv aldri er til svars, enten du ringer fra Teknisk Ukeblad eller New York Times.
Skrekken fra øst
Mange har hittil forstått ordet «internettrussel» som «østeuropeer i hettegenser med solbriller innendørs.»
Vendepunktet kom med det usedvanlig sofistikerte
Cyberkrigføring er ikke lenger bare sci-fi-nonsens – nå snakker også Clinton og Obama om det i dramatiske vendinger – og med stive blikk mot Kina.
Konspirasjonstanker på debattblogger, ved kaffemaskiner og rundt lunsjbuffeten på bransjekonferanser har vokst seg via hysj-byråer til storpolitikk:
«Hva er det kineserne pønsker på?»
Hva er vi redde for?
Vel, baserer vi informasjonen vår på aviser kan det oppsummeres noenlunde slik:
En kommende supermakt forbereder storstilt cyberkrig i ledtog med globale, men like fullt lojale teknologiselskaper. Å ja, og et av de mest omstridte av dem bygger for tida telenett for både NetCom og Telenor, Kongen og Stortinget.
Spørsmålet er: Bør vi være redde? Er sabotasje via skjulte små dingser i basestasjoner realistisk og teknisk mulig?
Litt ja og aller mest nei, ifølge telekomanalytiker Leif-Olof Wallin i Gartner.
– Om vi nå leker med tanken: Det er teknisk mulig å skjule en chip, eller kanskje helst noen linjer med kode, som ville være vrient å oppdage ved funksjonstesting. Problemet – om en vil avlytte, for eksempel – er å få data «hjem» uten at det blir oppdaget, sier Wallin.
Internkontroll
Wallin mener Huaweis organisasjon også er for profesjonell til å tillate et eventuelt sololøp fra en myndighetsspion.
– Mitt inntrykk er at Huawei har helstøpte dokumentasjonskrav og kvalitetssikring i alle ledd. Om den store konspirasjonen eksisterer, må den spenne gjennom hele ledelseskjeden, sier Wallin.
– Hvor sannsynlig er det?
– Ikke veldig, sier han tørt.
Vi fisker videre: Er norske PST, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) eller Post- og teletilsynet (PT) på linje med britisk og amerikansk etterretning? Hvordan beskytter loven kritisk infrastruktur?
– Vi legger til grunn at Telenor har tatt nødvendige sikkerhetsmessige vurderinger, sier NSM-sjef Kjetil Nilsen kort.
– Telenor plikter å påse at ekomloven følges, men loven beskriver ikke metode. Vi driver ikke forhåndsgodkjenning av utstyr, sier Fredrik Knudsen i PT.
PST svarer ikke i det hele tatt. Vi avslutter fisket, tom for agn og snøre.
– Fare for fagmiljøet
Også i fagforbundet NITO er Huaweis inntog i Norge på agendaen, etter en bekymringsmelding fra NITO-medlemmer i Huaweis konkurrent Nokia Siemens Networks (NSN) før jul. 
For de NITO-organiserte er ikke cybertrusler den største bekymringen.
– Dette handler ikke om at NSN tapte Telenor-kontrakten, selv om det sikkert er fristende å tro det. I fagforeningen er vi mest opptatt av hva Huawei kan bety for miljøet Norge har brukt 15 år på å bygge opp, sier hovedtillitsvalgt for de NITO-tillitsvalgte i NSN, John Falck.
Kulturkamp
NITO frykter for at innovasjonskulturen som har oppstått gjennom deling av kunnskap mellom bedriftene og utdanningsinstitusjoner som NTNU og SINTEF, kan havne ute i kulden og på sikt gå tapt.
– Dette unike fagmiljøet kan bli utarmet når videre utvikling av for eksempel LTE-teknologien for landets største mobilnett nå foregår i Kina, mens Huawei selv har en begrenset stab og tilknytning i Norge. Fagmiljøet opplever Huawei-delegasjonene som vanskelige å få kontakt med og lite delingsvillige. Det er synd, fordi åpenheten har vært sentral for den norske suksessen, sier Falck.
Han mener ryktene om kineserne (det hevdes blant annet at store mannskaper rykker inn, tar inn på hotell og jobber døgnet rundt på skift) også skaper usikkerhet i bransjen med tanke på framtidige lønns- og arbeidsvilkår når konkurransen hardner.
Løvens hule
Huawei har ikke uventet terget på seg flere enn NITO på vei inn i det europeiske markedet.
I Tsjekkia er selskapet anklaget for å være statssubsidiert av Kina.
I Belgia handler det om Belgacom-kontrakten. Også her klager konkurrentene på FoU-innsatsen i Europa, og at selskapet baserer seg på importert kompetanse og arbeidskraft.
Det er på tide å besøke løvens hule på Fornebu.
TUs utsendte er nesten lettet over ikke å få svar på de første par henvendelsene. Det passer til «lukket og utilgjengelig»-bildet. Så tar plutselig pressekontakt Anders Ljunggren telefonen:
– For og imot-reportasje? Jaha, ja. Spionfrykt, sa du? Da vil du vel ha noen ekte kinesere med på bildet? Det er fint lys her fra klokka 11 og utover, passer det? Vi ses!
Og slik blir Teknisk Ukeblad første medium til å besøke Huawei i Norge. Vi er også de første som spør.
Sambandsmannen
TU tas imot i Telenor-komplekset av Ljunggren og dagens intervjuobjekt, Jay Zhang.
Med tittelen Vice President har Zhang øverste ansvar for alle Huaweis prosjekter mot Telenor, der Norge-kontrakten i størrelse blekner mot Gigantisk oppstart i India
Zhang smiler, han har hørt alt før.
– Vi er et globalt selskap hvor 70 prosent av omsetningen skjer utenfor Kina, vi er vant til det. Særlig militærkarrieren til Ren Zhengfei dukker stadig opp. Ja, han tjenestegjorde som mange andre i hæren – som teknisk offiser i en sambandsavdeling flere år før Huawei startet opp. Anders her var også i militæret i Sverige, sier Zhang og slår ut med hendene.
Solskinnshistorien
Zhang vifter vekk gamle kontroverser og presenterer en annen historie.
Litt mer i USA-stil: om det lille garasjeselskapet som drev med videresalg av andres utstyr fra en startkapital på 4000 dollar.
Huawei så at vestlige selskaper neglisjerte det kinesiske markedet, med høye priser tross enorm ventetid. Der og da startet Huaweis enorme FoU-virksomhet – en av milepælene bak selskapets eventyrlig hurtige vekst. 
De andre milepælene var krisene i 2001 og 2009, hvor Huawei som privateid selskap droppet utbytte i flere år for å kunne rekruttere drøssevis av topphoder fra konkurrentene uten å måtte tenke på kvartalsrapporter og aksjonærer, forteller han.
– Den lille startkapitalen burde i seg selv kvele myten om at Huawei oppsto fra militæret. Tro meg: De ville gått inn med mye mer, sier Zhang og gliser.
– Det ER noe spesielt
Ljunggren griper den lille pausen og smetter inn noen svar: 
Lukkede finanser? Neida, bare utenfor børsen. Finansjournalister får mindre å skrive om, kundene får all informasjon de måtte ønske. All FoU-virksomhet i Kina? Neineinei, selskapet har kompetansesentre over hele verden, blant annet i Stockholm – og etablerer R&D-samarbeid med Telenor på Fornebu. Bare kinesere? Mange ja, de forstår teknologien. Circa 70-30 i dag, skal bli 50-50 i år og færre etter hvert.
– Det er synd du ikke snakker kinesisk, avbryter Zhang plutselig.
– Du burde sett og forstått den holdningen til de som jobber her. Det handler om kulturen i selskapet: Selvevaluering, måloppnåelse, en ekstrem kundefokus og gulroten: muligheten til kjøpe seg eierandeler hvis du leverer. Hele tiden: teknologidrevet, nye markeder. Det er derfor vi har så stort utbytte av å arbeide med Telenor, sier han engasjert. 
Hjertesukk
Alt dette med kinesere er oppkonstruert, mener Zhang, Huawei skal hyre inn Relacom, Sønnico og Eltel som alle andre Telenor-leverandører, og snart kommer lokalkontorer i Trondheim, Stavanger, Bergen, Kristiansand og kanskje Tromsø.
– Vi mangler 80 telekomingeniører til organisasjonen. Det er ikke rart om konkurrenter oppfatter oss som utilgjengelige når vi akkurat har landet en kjempekontrakt. Vi ønsker faktisk å ansette flest mulig nordmenn og svensker i organisasjonen. Hvorfor? Så vi selv kan reise hjem, sier Jay Zhang.
– Vi kinesere vil ha et liv også.
Fortidens synder
Vi returnerer til analytiker Leif Olof Wallin for å «dømme» i denne synsesaken:
– Oioi. Vel, selskapet har hatt en utvikling fra low-cost til en komplett organisasjon. En kjempeutfordring for alle konkurrenter, Ericsson inkludert. Tidligere kunne Huawei love for mye, noe som førte til slikt du har lest om: Busslaster med kinesiske utviklere med soveposer på «nødoppdrag» for å redde avsporede prosjekter. Dette tror jeg de har lært av.
– Kan vi begrave linken til militæret? Og hva betyr Huawei for FoU i Norge?
– Avdelingen deres i Sverige har rekruttert mye fra NSN og Ericsson og holder høyt nivå – men er neppe stedet for spissutvikling, om det kan være en indikasjon. Angående militærlinken, har jeg skjønt at Ren Zhengfei var sambandsoffiser. Det var jeg også, sier Wallin.
