(Bilde: Jörgen Skjelsbæk)

Den pragmatiske ekstremisten

  • IT

Richard Stallman kan skremme vettet av folk. Ikke fordi han med sitt rufsete hår og skjegg ser ut som en boms der han tusler rundt i sokkelesten på Chateu Neuf-scenen, men fordi han kjemper mot forretningsgrunnlaget til dagens programvarebransje.

Stallman vil ha slutt på proprietære programmer , fundamentet for en av verdens raskest voksende og mest lønnsomme bransjer. Alle industrier er avhengig av programvare , og verdens største formuer er skapt ved å selge programvarelisenser. Det har motivert mange til ekstra insats for å lykkes, men Stallman mener all programvare må være fritt tilgjengelige, og at bedriftene heller kan tjene penger på tilleggstjenester.

Han har langt på vei lykkes med sin filosofi, og fri programvare har vokst frem og blitt svært utbredt, men på veien har mange av Stallmans meningsfeller skilt lag . De er gjerne enige med ham i at fri programvare er en god ide, og at det er bærekraftig både som forretnings- og utviklingsmodell, men de deler ikke hans til tider fanatiske meninger og gremmes gjerne over hans arrogante svar til alle som er uenige.

Tilhørere som ikke har sett Stallman i aksjon før, fikk trolig sjokk da han til tider skjelte ut studenter som hadde mannet seg opp til å stille spørsmål og komme med innvendinger. Vi som har sett ham før, synes han var i overaskende godt humør på sitt Norgesbesøk.

Dessuten kan selv en ekstremist som Stallman kan være pragmatisk når det trengs. På spørsmål fra Teknisk Ukeblad, i et intervju etter foredraget, dro Stallman frem hvordan han hjalp et stort norsk IT-selskap med en kommersiell løsning som blandet fri programvare med proprietære løsninger.

Til syvende og sist er det resultatene som teller, også for friprog-ekstremisten Richard Stallman.