GLOBAL FAKTABANK: Med en frivillighetsbasert modell har Wikipedia fått en enestående posisjon som verdens fellesleksikon. (Bilde: Illustrasjon, Simen Håkonsen)
WIKIPEDIA-GRUNNLEGGER: Jimmy Wales. (Bilde: Jörgen Skjelsbæk)

Den allvitende tiåringen

  • IT

Wikipedia

  • Internasjonal, internettbasert encyklopedi.
  • Wikipedia er en wiki, hvilket betyr at alle kan redigere innholdet; ordet Wikipedia er en sammensetning av det hawaiianske ordet «wiki» (rask, hurtig) og det greske ordet «encyklopedi».
  • Ble grunnlagt av Jimmy Wales og Larry Sanger, som et åpent komplement til det ekspertskrevne Nupedia. Utgis av den ideelle organisasjonen Wikimedia Foundation, basert i Florida i USA.
  • Det hevdes at Wales var den som definerte visjonen om en encyklopedi som alle kan redigere, mens Sanger sies å ha kommet opp med ideen om å bruke "wikier" for å nå målet.
  • Formelt lansert den 15. januar 2001 i en rent engelskspråklig versjon. Før utgangen av året hadde Wikipedia vokst til 20 000 artikler og 18 språk. I slutten av 2004 fantes det artikler på 161 språk.
  • Det har siden vokst til drøyt 16 millioner artikler på over 200 forskjellige språk – 3,2 millioner av disse i den engelskspråklige utgaven.
  • Den norske versjonen av Wikipedia ble grunnlagt 26. november 2001. Den nynorske utgaven ble opprettet 31. juli 2004.

Kilde: Wikipedia, selvfølgelig

15. januar 2001 dukket det opp, nettstedet som gjorde prefikset Wiki – nå i nyhetsbildet av helt andre årsaker – kjent for det brede lag.

For enkelte føles det som Wikipedia alltid har vært der. Som verdens største ikke-kommersielle nettside (nummer ti totalt) har det rukket å bli en nærmest uunnværlig del av dagen for «alle» i løpet av bare ti år.

– Det er som humla: Den burde egentlig ikke kunne fly med tanke på vingespenn og vekt, men gjør det likevel. Hvis noen sa til meg for ti år siden at det gikk an å lage et brukbart leksikon med fri redigeringsrett uten fast redaksjon, ville jeg ikke trodd på det, sier UiO-lektor og it-guru Gisle Hannemyr.





Åpenhet ble nøkkelen

Hannemyr fikk i sin tid publisert artikler i den tungt akademiske forløperen Nupedia (se fakta), og er ikke i tvil om hovedårsaken bak suksessen.

– Med Nupedias opptil 18 måneders review-tid slapp du vandalismen. Men forfatterne mistet også gløden, den hurtige tilfredsstillelsen av å se resultatet. Wikipedia oppsto fra frustrerte Nupedia-entusiaster, forteller han.

It-faglig har Wikipedia særlig fremmet bruk av åpne standarder og bruk av wiki-modellen som innholdsadministrasjon. Debatten i miljøet går på om det er på tide å slette noe. Hvor berømt skal man for eksempel være for å få en artikkel? spør Hannemyr.

– Det er et nytt medium – og følgelig fullt av det folk brenner mest for, som en enorm mengde popkultur. En bekymring er at siden blir for stor og uhåndterlig – en slags web i weben, sier Hannemyr.





Nerde-dugnad

Men hvem er de egentlig, disse som uten betaling sørger for det aller viktigste – innholdet?

Wikipedias grunnlegger Jimmy Wales beskrev dem slik da TU stilte ham spørsmålet en tid tilbake:

– Vi har en kjerne på mellom 3000 og 4000 forfattere som redigerer mer enn 100 artikler hver måned. Flertallet er veldig kunnskapsrike folk i alderen 25–35 år, og 80 prosent er menn.

Forfatter og astrofysiker Eirik Newth har møtt flere av dem.

– Fellesnevneren er vel at det er nerder. Ikke nødvendigvis it-nerder, men folk fra alle fagbakgrunner som er opptatte av nøyaktighet og presisjon, sier Newth.





Leksikon-dödaren

Tiåret med Wikipedia-suksess er i Norge best illustrert av SNLs kamp for å overleve.

OSLO 20091213.Forfatter Eirik Newth er e-bok-  og lesebrettentusiast, og synes det er praktisk å kunne ta med seg flere bøker i et lite brett. Her på kafé i Oslo med ett av sine lesebrett.  Ebok. Ebøker. Lesebrett.Foto: Morten Holm / SCANPIX
Tiåret med Wikipedia-suksess er i Norge best illustrert av SNLs kamp for å overleve.VARIABELT: Wikipedia er enerådende på populærkultur, mens særlig norske Wikipedia er noe svakere på naturfag, mener Eirik Newth. - Når det gjelder det siste, burde jeg kanskje bidratt mer selv, innrømmer han. FOTO: Scanpix Morten Holm / Scanpix
Og Eirik Newth ser ikke hvordan det tradisjonelle leksikonet skal greie å tilfredsstille brukernes krav.

– Nettet er i dag et pengefattig sted, og det krever en betydelig frivillig komponent. Feil kan oppstå og bli stående også i andre oppslagsverk. Wikipedia har den fordelen at det jevnlig korrigeres, sier Newth.

Politisk stridbare temaer er vanskelig, men debattfunksjonen redder mye, mener han.

– Wikipedia knuser tradisjonelle oppslagsverk i forståelsen av at all kunnskap er foranderlig og må forstås i kontekst, sier Newth.

– Står ved et veiskille

Trendanalytiker og adm. dir. i Isobar, Paal Fure, mener Wikipedias betydning er «grovt undervurdert» av folk flest. Han peker spesielt på situasjonen i Kina.

– Wikipedia betyr mye i den forretningsmessige konflikten mellom det åpne og lukkede, men symboliserer også nettets overgang fra ufarlig og interessant til noe farlig og viktig, sier Fure, som spår et snarlig veiskille:

– Både teknologisk – med integrasjon mot for eksempel video – og med hensyn til sosial integrasjon vil Wikipedia måtte ta viktige valg i løpet av et par år, sier han.

Eirik Newth føler seg ikke sikker på at Wikipedia vil ha samme posisjon om ti år.

– Oppslagsverkenes historie stammer tilbake til 1700-tallet, men kunnskapen er langt eldre. Jeg tror ikke Wikipedia erstattes av et annet leksikon, men jeg er ikke overbevist om at vi alltid vil trenge oppslagsverk slik vi gjør i dag, sier han.





Relaterte saker:

Mer målrettede angrep

Store Norske entrer internett