Oslo byrett har tilkjent Biotec ASA eiendomsretten til forskningsresultater knyttet til et DNA-spaltende enzym. Dermed er foreløpig punktum satt for en årelang tvist, etter at Biotec saksøkte Fiskeriforskning for ulovlig bruk av forskningsresultater. Saken er dels vunnet og dels tapt for bioteknologiselskapet som utvinner spesialprodukter fra blant annet fiskeavfall, til bruk i næringsmiddel- og farmasøytisk industri.
– Et offentlig forskningsinstitutt som lever av å utføre forskningsoppdrag for andre, vil ikke leve lenge dersom oppdragsgiver skal være nødt til å gå til retten for å få eiendomsretten til forskningsresultatene som de betaler for, sier Jan Raa, fagdirektør i Biotec ASA til Teknisk Ukeblad Interaktiv. Han er opprørt over at denne saken kom for retten.
– Et selskap som Biotec, som kjøper forskningsoppdrag ute, er avhengig av å kunne stole fullt og helt på forskningsinstituttene. Vi har ingen grunn til å stole på Fiskeriforskning etter dette, sier Raa, som er tidligere forskningsdirektør ved Fiskeriforskning.
Patentstrid
Det Tromsø-baserte bioteknologiselskapet bestilte i 1996 et forskningsoppdrag hos Fiskeriforskning. Forskningsoppdraget gjaldt nærmere undersøkelser av et DNA-spaltende enzym fra reketinevann, et kuldetilpasset DNase I-enzym.
Fiskeriforskning fremmet senere en internasjonal patentsøknad om rettighetene til enzymet, en rensemetode og en spesiell anvendelse av enzymet, som de mente falt utenfor forskningsoppdraget fra Biotec. Anvendelsen dreide seg om en teknikk for å oppformere DNA som man vil undersøke nærmere – en såkalt PCR-reaksjon. Fiskeriforskning har senere gått bort fra patentkravet knyttet til rensemetoden, og erkjent at denne er Biotecs eiendom.
Biotec protesterte på at forskningsinstituttet søkte patent på en oppfinnelse som ifølge Biotec baserte seg på resultater som var deres eiendom. Selskapet protesterte videre på at Fiskeriforskning gikk til et konkurrerende selskap med resultatene, amerikanske Promega, for å videreutvikle og kommersialisere anvendelsen av enzymet.
I retten
Partene greide ikke å finne en minnelig løsning. Heller ikke et rettsmeklingsmøte i fjor førte frem. I juni i år braket de mangeårige samarbeidspartnerne derfor sammen i Oslo byrett. Nylig kom den enstemmige dommen som er prinsipielt viktig i forholdet mellom oppdragsgiver og forskningsinstitutt ved oppdragsforskning.
Oppdragsgiver Biotec er altså tilkjent eiendomsretten til enzymet, fordi retten mener kunnskapen om enzymet er et resultat av forskningsoppgaven Fiskeriforskning utførte for Biotec. Biotec får derimot ikke medhold i sin påstand om eiendomsrett til den patentsøkte utnyttelse av enzymet, eller påstanden om at Fiskeriforskning er uberettiget til å patentere denne.
Fiskeriforskning får retten til den patentsøkte anvendelsesmetoden, som ifølge dommen må anses som en selvstendig oppfinnelse basert på en ny problemstilling. Biotec tilkjennes imidlertid eksklusiv rett til å utnytte metoden kommersielt, mot å betale Fiskeriforskning 5 prosent royalty av omsetningen. Dersom Biotec ikke utnytter applikasjonsmåten innen tre år, skal lisensretten tilbakeføres til Fiskeriforskning.
– Vi er fornøyd med at vi er tilkjent rettighetene til applikasjonen av enzymet. Vi har hele tiden ment at selve applikasjonen var frikoplet fra forskningsoppdraget fra Biotec, sier seniorforsker Erling Sandsdalen ved Fiskeriforskning i Tromsø.
Sandsdalen vedgår at det i ettertid kan diskuteres hvorvidt all informasjon underveis ble gitt fyllestgjørende, men påpeker samtidig at Biotec ikke viste særlig interesse for applikasjonen som forskere ved Fiskeriforskning kom frem til.
– Vi vil søke lærdom fra dommen særlig med tanke på fremtidig kontraktsutarbeiding, sier Sandsdalen.
Burde informert
Fiskeriforskning får i dommen kritikk for ikke å ha informert sin oppdragsgiver om patentsøknaden. Retten mener Fiskeriforskning burde ha orientert Biotec om patentsøknaden på et tidligere tidspunkt og inkludert Biotec i forhandlingene med andre aktører. Ideen til anvendelse var verdiløs uten et enzym med de egenskaper som DNasen fra reketinevann besitter, og tredjemanns interesse for ideen og patentet vil avhenge av eksistensen av et slikt enzym.
– Fiskeriforskning burde ha innsett at enzymet var Biotecs eiendom og inkludert Biotec i forhandlingene med Promega. Det var også uheldig at rensemetoden tilhørende Biotecs prosjekt ble beskrevet i den opprinnelige patentsøknaden og ble offentlig tilgjengelig gjennom denne, heter det i dommen fra Oslo byrett.
Dersom Biotec har lidd økonomisk tap som følge av at rensemetoden deres ble offentlig kjent gjennom Fiskeriforsknings patentsøknad, kan dette muligens danne grunnlag for et erstatningskrav, ifølge dommen.
Svært kjølig
Biotec har ikke tatt stilling til om de vil rette erstatningskrav mot Fiskeriforskning for å ha avslørt rensemetoden.
– At Biotec er påført mulige tapte inntekter, er det etter min mening ingen tvil om. Men et eventuelt erstatningskrav er noe som styret i selskapet vil diskutere. Hadde imidlertid dette vært i USA, er det liten tvil om at vi ville fremmet robuste erstatningskrav, advarer Raa.
Rettssaken har utvilsomt skapt et kjølig klima mellom de to representantene for kunnskapsmiljøet i Ishavsbyen.
– Vi håper vi skal kunne ha et normalt forhold til Biotec i fremtiden, understreker Erling Sandsdalen i Fiskeriforskning.
