DAC FOR DET: For at digitale musikksignaler skal kunne strømme ut av høyttalerne, må signalene gjøres analoge. Konverteringen gjøres av en såkalt DAC (digital-to-analog-converter).
Men spiller du av musikk fra en bærbar spiller eller en PC, gjøres konverteringen av den elendige DAC-en i iPod-en eller på PC-ens lydkort. Vips! Kassettlydskuffelse.
Men verden har krøpet ørlite grann framover de siste årene. Nå pusher HiFi-folk eksterne DAC-er på folk så det ryker ut av ørene på dem.
God, bedre, best
Det betyr at musikkens død er en smule overdrevet. Mange er de som med bevende røst har erklært HiFi for et avsluttet kapittel i forbrukerelektronikkens brokete historie - nådeløst og effektivt avrettet av mp3 (uttalt med spyttende forakt i intonasjonen).
Digital musikkgjengivelse kan med en ekstern DAC holde skyhøy lydkvalitet. Renommerte HiFi-magasiner har sogar kommet til at digitale filer kan gi bedre lyd enn CD-er.
Er det mulig? Ja, fordi enhver CD-spiller også inneholder en (intern) DAC. I rimelige CD-spillere kan denne være av moderat kvalitet.
Digitale filer med liten komprimering parret med en ekstern DAC av høy kvalitet kan derfor gi et bedre resultat enn enn det du får med en CD.
Alle DAC-ene i denne testen forbedrer lyden fra digitale musikkfiler markant. Vi tester altså ikke om de forbedrer lyden. Det vi tester, er snarere med hvilken lydkvalitet de gjengir de samme høyoppløste musikkfilene.
Cambridge DacMagic:
Denne DAC-en gir musikken en forholdsvis lys lydkarakter med spesielt fokus på en detaljert diskantgjengivelse og en foroverlent og livlig lyd med realt atakk. Her blir det aldri kjedelig. Den leverer ikke vinylaktig lyd. Mellomtonen har en litt vel kvass karakter, for eksempel ved at S-ene i vokalen til Kari Bremnes blir noe spiss. Bassgjengivelsen er moderat, selv på Jeff Buckleys basstunge "Everybody Here Wants You". Selv om diskanten er foroverlent, mangler den noe av krispheten til de andre DAC-ene i testen. Massive Attacks "Karmacoma" kommer ikke klokkeklart ut av høyttalerne. Dessverre registrerer vi også at den roter det hele til på kompleks og mangefasettert musikk fra XTC og til en viss grad Röyksopp. På Röyksopps "Eple" er det ingen tvil om at kontrollen og organiseringen kunne ha vært bedre.
Pluss: Detaljrik lydgjengivelse. Engasjerende og spenstig.
Minus: Litt spiss og overdigital diskant. Kunne hatt bedre kontroll.
TEST: Noise cancelling-hodetelefoner
Arcam rDAC:
Sammenliknet med Cambridge-DAC-en gir denne modellen fra Arcam en helt annen ro i musikken. rDAC utmerker seg med stålkontroll over hektisk musikk med et komplisert lydbilde. XTCs "Making Plans For Nigel" når våre øreganger med en helt annen ryddighet og kontroll enn med Cambridge DacMagic. Röyksopps "Eple" framstår også som veldefinert. Lydbildet er nøytralt. Her verken legges til eller trekkes fra noe i lydbildet. Bassen kan virke slank, men innspillinger med mye bass gjengis med nettopp det: Mye bass. Basshoder bør likevel vurdere andre modeller. Mellomtonen er suveren. Her får ikke stemmene til Bremnes og Buckley den litt ubehagelige spissheten i S-ene. Denne DAC-en avslører lett dårlige innspillinger, for eksempel Bob Dylans "Tangled Up In Blue". Dette nådeløse trekket er typisk for det studioaktige preget Arcams DAC har.
Pluss: Full kontroll. Lite støy i lydbildet. God mellomtone.
Minus: Litt vel slank bassgjengivelse.
Hegel HD2:
Sammenliknet med Arcam rDAC har Hegels modell et litt varmere lydbilde. Den gir ikke vinyllyd, men mangler kanskje litt av studiomonitorpreget til konkurrenten. Det betyr dog ikke at den ikke er detaljert og oppløst. Diskanten er krisp og analytisk uten å bli kjedelig. Mellomtonen er muligens ikke like feiende flott som hos Arcam - stemmen til Kari Bremnes frambringer ikke gåsehud - men mellomtonen er likevel i øvre sjikt. Bassen er noe dypere enn hos de to konkurrentene. Begynnelsen av Bremnes' "Du Har Sett Dem" låter tyngre her enn med de andre DAC-ene. Men det som er Hegels fremste fortrinn er kontrollen. Her er det stor ro i musikken, og lydbildet er lett å lese ved at man hører hvor de ulike instrumentene er plassert. Dette kan skyldes Hegels doble korreksjon av digitalstøy, såkalt jitter. Denne DAC-en har ikke egen strømforsyning, men drives gjennom USB-inngangen. Den spiller derfor litt lavere enn konkurrentene, noe som kan ses på som negativt. HD2 koster en tusenlapp mindre enn Arcam rDAC, og er en meget god DAC til prisen.
Pluss: Svært god kontroll. Balansert lydbilde. Lommebokvennlig.
Minus: Lav utgangseffekt.
