Rundt omkring står det plassert mange narrekameraer som ikke registrerer noe som helst. Det liker ikke Datatilsynet. (Bilde: Colourbox)

Datatilsynet kritisk til narreovervåking

Narrekameraer er utplassert i flere boligområder. De er også tatt i bruk av profesjonelle aktører, både utendørs og innendørs, opplyser Datatilsynet i sin siste årsrapport.

Ekte følelse

Og selv om disse narrekameraene kanskje kan få enkelte til å oppføre seg sømmeligere enn de ellers ville gjort om de ikke følte seg bevoktet, liker ikke Datatilsynet at de plasseres ut.

Tilsynet kommenterer ikke at narrekameraer i plast antakelig er kostnadseffektive for overvåker.

– Selv om overvåkingen ikke er reell, vil følelsen av å være overvåket være ekte. I verste fall kan et ubrukelig plastkamera gripe kraftig inn i menneskers opplevelse av egen hverdag. Det være seg fordi man er forledet til å tro at naboen overvåker det man gjør hjemme, eller at arbeidsplassen er nærmest totalovervåket, påpeker Datatilsynet.

Truer prinsipper

Tilsynet mener narrekameraer truer sentrale personvernprinsipper, selv om disse kameraene verken produserer personopplysninger som kan samles inn, lagres eller gjøres tilgjengelige.

– Ryddig og sannferdig informasjon er bærende elementer i personvernregelverket, påpeker tilsynet, som poengterer at borgerne er avhengige av å kunne ha tillit til hva de blir presentert for.

Usannheter og tilbakeholdelse av informasjon svekker tilliten, bemerker Datatilsynet.

Må stilles spørsmål

Tilsynet synes ikke det er noe godt forsvar for disse narrekamerane at de «bare» gir folk en følelse av å være overvåket, og at noen derfor kan tro at de skåner den enkelte mer enn virkelig overvåking vil gjøre:

– Datatilsynet ser store problemer med en slik tilnærming. Det må stilles spørsmål ved om samfunnet er tjent med at borgernes handlinger blir forsøkt manipulert, eller for den saks skyld «forbedret», gjennom tilsynelatende overvåking, skriver Datatilsynet.