Datalager i fire sjikt

  • ikt

Information lifecycle management - ILM, eller administrasjon av data gjennom levetiden, om vi skal forsøke en norsk oversettelse, er akronymet som skal gjøre det billigere å lagre data.

Ved å flytte data fra de raskeste til de tregeste mediene i opptil fire trinn etter hvert som etterspørselen synker, kan vi spare store beløp.

Utgangspunktet for denne filosofien er at de fleste data er mest etterspurt like etter at de oppstår.

Dette gjelder enten det er finansielle data i en bank eller røntgenbilder ved et sykehus. I slike tilfeller er det fornuftig å plassere dataene i de raskeste systemene, fra leverandører som EMC, StorageTek og Hitachi Data Systems.

Slike SAN-systemer kan håndtere opptil 150 000 i/o-forespørsler i sekundet, men billige er de ikke.

Etter en tid er ikke alle dataene like etterspurt. Da er det lønnsomt å flytte dem til ett rimeligere, men ikke så hurtig medium. Der kan de ligge til etterspørselen synker enda mer.

Billigdisk

StorageTeks nye blade-baserte lager er bygget opp av billige ATA-disker lik de du finner i vanlig PC-er. Ved å putte 5 disker i hvert blade og sette 10 slike i bredden i en standard hylle, får de et svært kompakt lager uten at kostnadene eksploderer.

Et slikt BladeStore kan lagre 12.5 TB per hylle. Tre standardskap kan romme opptil 250TB. Et slikt lager kan håndtere rundt 20 000 i/o-forespørsler i sekundet og fungerer som et annetnivå hurtiglager. Prisen på lagring av data i slike systemer er bare 20 prosent av de raskeste.

Båndet lever

De aller fleste båndstasjonene som selges til lagring av data i verden er laget av StorageTek. Etter hvert som prisene på disk har falt har nok mange trodd at fremtiden for bånd skyer over. Men slik er det ikke.

- Det koster bare hundreparten å lagre data på denne måten i forhold til de raskeste diskelagrene, beregnet på transaksjoner, sier produktsjef for lagringsnett StorageTek AS, Hans Hein.

Selv om båndkassetter er billig har slik lagringsteknologi begrensninger i mange sammenhenger. For transaksjoner som trenger lynraske oppslag av data som ligger spredt på mange steder i lageret, er det bare harddisker, supplert med store mengder RAM som gjelder.

Lagring på bånd ligger i den andre enden av skalaen. Den tar seg av backup og annen langtidslagring av data hvor tilgangstiden betyr mye mindre enn prisen.

Til kassett

Etter hvert som dataene blir eldre og mindre etterspurt vil det bli for kostbart å lagre dem selv i billige ATA-baserte disksystemer. Da er båndlagring løsningen, men også her finnes det flere hastighetsklasser.

I et fullt utbygget system er hurtige båndsystemer et alternativ før det tregeste alternativet tas i bruk. StorageTek har utviklet svært raske båndstasjoner som kan levere data i løpet av 12 til 15 sekunder. Når data lagres i slike, synker kostnaden til halvparten.

Helt i slutten av hastighetsspiralen finner vi tradisjonelle lagringssiloer med høyvolum båndkassetter. Slike siloer kan lagre opptil 6000 200 GB kassetter. Her mates kassettene inn i opptil 80 båndleserne av roboter. Fra en forespørsel sendes til kassetten er hentet og spolet frem, kan det ta opptil ett minutt.

Fordelen med denne typen lagring er prisen. Den er bare 10 prosent av hurtige båndlager og en prosent av lagring i et SAN-system. Det er mulig å koble sammen 24 slike siloer i ett gigantlager på hele 16,8 PB (petabyte).