I går markerte Det Norske Videnskaps-Akademi 25 års-jubileum for forskningsprogrammet Vista. Til sammen 222 forskere har enten tatt PhD eller et Post Doc-prosjekt siden 1985.
Til sammen har Statoil bidratt med mer enn 250 millioner kroner til Vista-programmene. 71 av PhD’ene har vært fullfinansiert med penger fra Statoil.
Dette er forskning på geologisk undersøkelse og leting, utvinning, prosess og produksjon, miljø og bioteknologi.
Sokkelen som hedersgjest
Mannen som etablerte og ledet Statoil de første 15 årene, Arve Johnsen, var en av hovedtalerne under mandagens jubileumsarrangement.
– Dagens hedersgjest er den norske kontinentalsokkelen, sa Johnsen, som refererte til brev fra Norske Geologiske Undersøkelser (NGU) fra 25. februar 1958 der konklusjonen var at “man måtte se bort fra muligheter for at det finnes kull, olje eller svovel langs norskekysten”.
Mer feil kan man vel ikke ta. Og oljeselskapet Philips så mulighetene i 1962 og som også var noe av bakgrunnen for at man iverksatte undersøkelser og fant Ekofisk i 1969.
Arve Johnsen sa at bakgrunnen for Vista-samarbeidet i 1985 var behovet for naturvitenskapelig grunnforskning.
– Vi visste at det grunnforskning er basis for vekst i et moderne samfunn og ønsket sterkt at Statoil skulle være ledende på forskning nasjonalt og globalt. Men hvorfor valgte vi Vitenskapsakademiet som samarbeidspartner? Fordi vi der fant Norges beste innsikt og kunnskap kombinert med en usedvanlig effektiv administrasjon, sa Johnsen.
10 000 milliarder
Den tidligere Statoilsjefen trakk linjen fram til delelinjeavtalen med russerne og sa:
– Selvfølgelig skal vi fortsette å utvikle olje og gass i resten av vårt århundre. Barentshavet kan utgjøre så mye som 20 prosent av verdens gjenværende fossile ressurser, sa Johnsen.
Han viste til at Statens pensjonsfond Utland nå hadde passert 3000 milliarder og trodde at det ville passere 10 000 milliarder på sikt.
Hadde vært nisjefag
Rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo sa at Vista-samarbeidet var et forbilde på et langsiktig forskningssamarbeid.
– Uten oljeindustrien hadde geologi og geofysikk vært små nisjefag, sa Ottersen.
Han var enig med direktør i Norges Forskningsråd, Arvid Hallén, som mener rekruttering er den største utfordringen i forsknings-Norge.
Lite forskning
Hallen viste til at Norge satser for lite på forskning i forhold til for eksempel våre naboland. Spesielt i Sverige er de private bidragene til forskning mange ganger større enn i Norge.
.png){kind=logo}
– Petromaks, Renergi og Norklima er de tyngste satsingene og næringslivet bidrar aller mest til energiforskningen, ca. fem milliarder totalt, sa Hallén.
– Vår aller største utfordring er at kampen om talentene er blitt hardere. Gjennom European Research Area vil vi arbeide for økt mobilitet, styrking av realfag, rekruttering av flere kvinner og bedre ansettelsesvilkår, sa Hallen.
Preses i Vitenskaps-Akademiet, Nils Christian Stenseth, viste til at grunnforskning er viktig og samarbeidet om Vista har hatt stor betydning også for universitetenes utvikling, spesielt når det gjelder NTNU og Universitetet i Oslo.
– Vi må aldri glemme at forskningens relevans alltid er lettest å vurdere i ettertid, sa Stenseth.
