Avising av ubemannede fly - Ubic aerospace

Da den amerikanske kystvakten fortalte at nedising av førerløse fly koster dem millioner, fikk Kim en forretningsidé

Nanomaling og smarte sensorer skal fikse problemet.

Den amerikanske kystvakten anslår at de taper 30 millioner dollar hvert år på problemer som følge av ising på ubemannede fly. Foto: Ubiq/privat.
Den amerikanske kystvakten anslår at de taper 30 millioner dollar hvert år på problemer som følge av ising på ubemannede fly. Foto: Ubiq/privat.

Nanomaling og smarte sensorer skal fikse problemet.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Ubemannede fly er allerede i bruk i blant annet søk-, rednings- og overvåkningsoppdrag. Et av problemene flyene treffer på, er ising på vingene som kan oppstå når flyet flyr gjennom skylag og fuktige områder. Ising kan oppstå over alt i atmosfæren under 6000 meter, men flyene er mest utsatt i områder med fuktighet og skyer. Det er et alvorlig problem; bare litt ising kan føre til at flyet mister kontroll.

– Vanligvis holder man de autonome flyene borte fra atmosfæriske forhold som gjør at ising kan oppstå. Industrien rundt dette med autonome fly er i ferd med å ta av, og da er det viktig at de kan operere under alle typer forhold, sier gründer Kim Lynge Sørensen. 

Han står bak selskapet Ubiq aerospace, en spin-off fra NTNUs senter for ubemannede marine systemer, AMOS. Selskapet har nå utviklet et avisingssystem for ubemannede fly.

Taper 30 millioner dollar

Ubiq aerospace er et resultat av Sørensens doktorgradsavhandling. Avhandlingen ble utløst av at veilederen hans, Tor Arne Johansen, som nå er styremedlem i Ubiq, møtte en representant i den amerikanske kystvakten. Kontakten fortalte at de hadde desperat behov for et intelligent avisingssystem, og at tapte fly og kostnadene knyttet til endring av ruter og venting på at været skulle bli bedre, beløp seg til over 30 millioner dollar i året.

– Den amerikanske kystvakten bruker ubemannede fly på isbryterne sine. De har to isbrytere i dag, og er i gang med å skaffe seg to til. Uansett, det var samtalen mellom veilederen min og kontakten hans i kystvakten som startet doktorgradsprosjektet mitt, sier Sørensen.

Strømførende nanomaling

 

Avisingspakken består av elektriske ledere og et datasystem som kjenner når det er behov for oppvarming. 

– Selve avisingen skjer med termiske paneler som vi sender ut elektrisitet til som varme. Egentlig er det en karbonbasert nanomaling som leder elektrisitet, og som vi maler på de områdene av flyet som er utsatt for ising, sier Sørensen.

Kjernen i oppfinnelsen er likevel systemet som gjør avisingen autonom.

– Algoritmer detekterer når det er ising, og sender ut elektrisitet for å motvirke det.

Søk og redning

Ubemannede farkoster har allerede blitt brukt i søk- og redningsoppdrag. Droner brukes også til overvåkning av havområder. Sjøfartsdirektoratet, Kystverket, Kystvakten og Statens strålevern gikk tidligere i år sammen om å skaffe seg droner med ulike sensorer, blant annet for å overvåke svovelutslipp fra skip. 

Etatene valgte en såkalt multikopterdrone med fire propeller, mens avisingssystemet er beregnet på autonome fly med vinger.

Ifølge Sørensen er ising en av hovedbegrensningene for bruken av ubemannede fly, og avisingen kan føre til nye bruksområder for slike farkoster. Han nevner spesielt katastrofeområder der kommunikasjonen kan bryte sammen.

– Under en katastrofe kan telekommunikasjonen bryte sammen, men ubemannede fly kan da brukes for å gjenopprette kommunikasjonen. Redningstjenesten har allerede begynt å bruke ubemannede fly til å søke etter folk som har falt over bord fra skip. I slike tilfeller kan man også sende ut redningsvester med dronene. 

Sikter mot 2020

Sørensens doktorgradsavhandling startet i 2013. I 2014 inngikk Sørensen et samarbeid med NASA, og i 2015 ble det første flyet med avisingssystemet testet.

For to uker siden startet de et pilotprosjekt med Maritime Robotics som kunde.

Neste steg er å samle om lag 6,5 millioner kroner i kapital, og målet er å ha et kommersielt produkt i 2020.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå