Seksjonen Fra forskning består av saker som er skrevet av ansatte i Forskningsrådet, Sintef, NTNU, Cicero, Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Sørøst-Norge og NMBU.

Dyr og strømgjerder

Cybergeiter inntar norske bygder

Geiter er smarte dyr, og de trenger ikke fysiske gjerder lenger. Over 2400 norske bønder bruker isteden ny teknologi for å holde dyra samlet.

Klaven rundt halsen er del av et nytt system som gjør at geita slipper fysiske gjerder.
Klaven rundt halsen er del av et nytt system som gjør at geita slipper fysiske gjerder. (Foto: Roger A. Søraa, NTNU)

Geiter er smarte dyr, og de trenger ikke fysiske gjerder lenger. Over 2400 norske bønder bruker isteden ny teknologi for å holde dyra samlet.

  • Landbruk

Når geita på beitet hører en pipelyd, ringer ei mental bjelle. Derfor holder den seg innenfor den usynlige grensa for beiteområdet. Da unngår den å få støt fra klaven den har rundt halsen.

En ny teknologi avgrenser altså beiteområder virtuelt. Den setter opp fiktive gjerder istedenfor fysiske gjerder.

I fem år har den norske, smarte teknologien gitt nesten grenseløse muligheter for geitehold. Over 2400 norske bønder bruker den på dyra sine.

Sånn virker det

Når geita beveger seg utenfor området, går det signaler til bondens smarttelefon eller nettbrett. Det igjen utløser en pipelyd som tiltar i styrke. Hvis geita ignorerer pipelyden over lengre tid, får den et lite elektrisk støt fra en klave den har rundt halsen.

– Geiter er smarte, og de fleste lærer fort at det kommer et pip og deretter et støt om de krysser grensa. Det går litt tid før støtet kommer, så geita skal ha god mulighet til å komme seg tilbake på rett side. Noen geiter er faktisk så lure at de beiter rett utenfor grensa og snur før de får støt. Det kan nesten høres litt musikalsk ut, forteller forsker Roger A. Søraa ved Ruralis og Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU.

Geita leies inn som ryddehjelp

På oppdrag fra Ruralis og NTNU har Søraa og kollega Jostein Vik studert hvordan teknologien er blitt innført og hva metoden betyr for moderne geiteoppdrett når det gjelder praksis, oppfatninger og retningslinjer.

Professor Vik jobber ved Ruralis og Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.

Forskerne fant at det blir enklere å drive geitehold som sideprosjekt, med produksjon av melk og kjøtt. Men ikke minst åpner smart-teknologien for andre muligheter: Geita blir viktig i arbeidet med kultivering av landskap.

– Det er mulig å leie geiter som er spesialisert på å rydde områder. Ved hjelp av teknologien kan den for eksempel beite rundt kraftlinjer, eller helt ned til veier, uten at det er nødvendig å sette opp fysiske gjerder, sier Søraa.

Tradisjonelle gjerder fører med seg mye arbeid og kostnader for bonden, både når de skal settes opp og i form av vedlikehold. En annen fordel er at teknologien gjør det mulig for bonden å følge geitas bevegelser og se om den har satt seg fast eller blir jaget.

Les også

Samspill med cybergeit

Geitefjes.
27.000 geiter bruker den nye teknologien. Foto: Roger A. Søraa, NTNU

– Uten denne teknologien kunne færre drive som geitebonde, fordi de ofte må ha andre jobber ved siden av. Det er en trend i landbruket at mekanisering og digitalisering gjør færre hender i stand til å rekke flere oppgaver. Det vi har valgt å kalle «cybergeita», gir oss et nytt samspill mellom natur, kultur og teknologi, sier Søraa.

Teknologien er utviklet i Norge. Den er etter hvert blir ganske utbredt blant geitebønder her i landet. Så utbredt at mange sikkert har lurt på hvem de er, disse geitene som går rundt og lager pipelyd.

– En geiteflokk jeg observerte, vandret rundt midnatt under en hengekøyeklubb som hang ute på tur. Folkene lurte på når geitene ville slutte å pipe, så de fikk sove, ler Søraa.

Forutsetningen for å kunne bruke systemet, er at geografien gjør det mulig å sende de signalene som teknologien krever.

Politikk og dyrevelferd

– Det blir spennende å se om systemet blir en suksess også utenfor landets grenser. Ifølge utviklerne er det nå over 27.000 dyr som går med en Nofence-klave, og både sauer og kyr har fulgt etter geitene, som var første dyr ut. Bøndene vi intervjuet, var mer skeptiske til klaver på sauen, siden den har et annet lynne enn geita, sier Søraa.

Nofence testes altså også i stor skala for sauer og kyr nå. Men geitebønder mener geiter er smartere og mindre lettskremte enn sauen, så det blir spennende å se hvordan andre dyr reagerer på teknologien.

Geiter går og tygger på busker.
Uten denne teknologien kan færre drive som geitebonde, fordi de ofte må ha andre jobber ved siden av. Foto: Roger A. Søraa, NTNU

Forskerne har også sett på utfordringene rundt å innføre slik ny teknologi. Blant annet er dyrevelferden debattert fordi teknologien bruker strøm. Men den er nå lovlig for å gjete småfe og storfe i Norge.

– God implementering er viktig, både når det gjelder teknologi, politikk og brukervennlighet. Utviklingen krever at politikerne er involvert og at bøndene som brukere blir hørt, sier Søraa.

Les også

Jostein Vik (t.v.) og Roger A. Søraa
Jostein Vik (t.v.) og Roger A. Søraa har studert hvordan teknologien er blitt innført og hva metoden betyr for moderne geiteoppdrett. Foto: NTNU

Prosjekt for smart teknologi

Studien er en del av prosjektet SmaT – Smart teknologi for et bærekraftig landbruk. Ambisjonen for SmaT-prosjektet er å bidra til å utvikle, tilpasse og innføre ny, bærekraftig teknologi i norsk landbruk. Dette kan for eksempel være robot- og droneteknologi, digitalisering, sensorteknologi, elektrifisering eller presisjonsjordbruk.

Prosjektet er et samarbeid mellom Ruralis – Institutt for rural og regionalforskning, Felleskjøpet Agri, Norsk landbrukssamvirke, Mære landbruksskole, NTNU – Institutt for tverrfaglige kulturstudier og Landbruk21 Trøndelag.

Denne artikkelen ble først publisert på Gemini.no

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå