Slik virker en melkerobot
Kua guides inn i roboten ved hjelp av en elektronisk brikke som kommuniserer med en datamaskin. Denne registrerer om kua er kvalifisert for melking i forhold til hvor lenge siden hun sist ble melket. Alle kyrne er utstyrt med x-y-z koordinator for hvordan juret ser ut og hvor det er plassert. Ut i fra dette starter robotarmen med den mer nøyaktige innsiktingen av spenene. En laser benyttes til å lete frem spenespissen. Når den er lokalisert, avlaster laser nummer to. Robotens datamaskin greier å avgjøre avstand og nøyaktig plassering av spenekoppene. Før spenekoppene føres på, rengjøres spenene. En desinfiserende spenespray etter melkingen kan også utføres.
Når melka strømmer, blir kvaliteten målt for parametrene temperatur, celletall, strøm i ml per minutt, og total mengde – alt per jurkjertel. Dataene kan benyttes til å si noe om dyrenes helsetilstand, brunst og energibalanse. Celletallet måler infeksjonsnivået i juret. Dersom dette tallet er for høyt, blir melken automatisk skilt ut. Dette hindrer at forbruker får melk med uønsket kvalitet.
Når melkestrømmen i en spene er for lav, avsluttes melkingen av denne. Dette skåner juret sammenlignet med den tradisjonelle måten å melke på, hvor alle melkekoppene blir tatt av samtidig.
Under melkingen får kyrne en rasjon med kraftfôr. Kuer har større behov og ønske om å spise enn å bli melket. Dermed blir roboten attraktiv, og antall besøk kan økes. Kraftfôrtilgang under melking gjør også at melkestrømmen økes, og dermed reduseres tiden hver ku opptar melkeplassen.
Automatisk fôring
Alle ingredienser i fôret blandes i en vogn med elektronisk vekt. Inne i vognen sitter en valse som blander de forskjellige ingrediensene. Vognen styres av magneter på skinnegang inn i fjøset, og legger automatisk igjen en stripe fôr på fôrbrettet. For å utnytte muligheten maksimalt til å spare arbeidstid og samtidig kunne fôre mange ganger per dag, har Tomb videregående skole installert et automatisk fullfôringssystem. Med dette systemet kan 12 dyregrupper med forskjellige fôrrasjoner betjenes inntil seks ganger i døgnet. Med så mange fôringer er fôret alltid ferskt, noe som gir økt næringsopptak og jevnere strøm av kyr gjennom melkeroboten.
Fjøset på Tomb er også utstyrt med naturlig ventilasjon. Dette sikrer meget god luft, stille omgivelser og lavt energiforbruk..
Dagros har fått fast bås i Cyberspace. Nå lever og melker'em for sjokoladeprodusentene som menneskene i filmen The Matrix: Under full dataovervåking og med fullautomatiserte prosesser.
Flere og flere bønder slår sammen besetningene sine i et fellesfjøs, og mange investerer i melkeroboter og automatiske fôringssystemer.
Fordelene er åpenbare. Bonden slipper å stå opp grytidlig og avslutte arbeidsdagen sent hver dag.
Arbeidstiden blir normalisert. Det blir dermed mer tid til familieliv. Nå kan bonden være med ungene på ting om ettermiddagen uten å ose fjøslukt.
Jo større, desto billigere
Ved at bøndene slår seg sammen, blir det både bedre arbeidskapasitet og billigere drift.
Fjøset på Tomb videregående skole og landbruksstudier er et av Norges mest moderne. Her er det avanserte tekniske innretninger med både automatisk melking (melkerobot – Automatic Milking System – AMS) og et automatisk fullfôringssystem.
– Her har vi plass til 60 kyr. Totalt sett har fjøset Norges mest moderne teknologi i sitt slag fordi både melkingen og fôringen er automatisert. Vi startet denne fjøsdriften i 2003, og det har kostet 12 millioner kroner. Selve melkeroboten koster ca. 1,3 millioner kroner, sier rektor Astrid Langmoen Olsen.
Helsegevinst
Fordelene med et fjøs av denne typen er også at røkteren får mindre trøbbel med helsen. Rygg, armer og knær blir spart for mange belastninger.
– Sett fra dyrenes synspunkt, merker vi også at de trives mye bedre. De spiser, sover og rusler rundt i fjøset som det passer dem. Dette gjør dem mer harmoniske, og det blir mye lettere å håndtere dem enn når de står i et båsfjøs, sier Langmoen Olsen.
Hun forteller at melkeproduksjonen dessuten blir høyere med melkerobot. Dette skyldes at kyrne blir melket oftere enn når bonden må melke dem manuelt.
– I gjennomsnitt blir kua hos oss melket tett opptil tre ganger i døgnet, manuelt melkes ei ku bare to ganger – morgen og kveld. Dette øker melkeproduksjonen med inntil 10 prosent fordi jurene produserer mer når de blir tømt oftere.
Kua guides
Fjøset på Tomb er bygd opp med såkalt guidet trafikk. Det betyr at kyrne har en avdeling hvor de kan ligge/hvile og en avdeling hvor de kan ete.
– Disse avdelingene er sperret med enveisgrinder og en datastyrt port. Denne porten gjør det mulig å la kyr med kort tid siden forrige melking komme rett til fôrbrettet, sier lærer i husdyrhold og bygningsteknikk ved Tomb videregående skole, Rolf Øyvind Thune.
Kua er merket med en brikke i et bånd rundt halsen som identifiserer henne. På den måten «kommuniserer» hun med den datastyrte porten i melkeroboten. Er hun klarert for melking, slipper hun gjennom porten. Hvis ikke, blir kua guidet forbi.
Hun kan gå fritt omkring i fjøset eller bli guidet til fôrbrettet dersom det er tid for mat.
