NASAs "Fido Rover" under testing av instrumenter for Curiosity, ExoMars og Mars Sample Return. (Bilde: Kjell Ove Storvik/AMASE)

AMASE - ARCTIC MARS ANALOG SVALBARD EXPEDITION

Curiosity-teknologi ble testet på Svalbard

Med norsk geolog i spissen.

AMASE – Arctic Mars Analog Svalbard Expedition

AMASE er en serie ekspedisjoner til Svalbard som lar NASA, ESA og andre organisasjoner teste utstyr og metoder til bruk på Mars under mest mulig realistiske forhold.

  • Arrangeres av  Hans Erik Foss Amundsen gjennom selskapet Earth and Planetary Exploration Systems (EPX)
  • Støttes av Norsk Romsenter og Norsk Polarinstitutt
  • Ni ekspedisjoner i perioden 2003-2011

Mars Science Laboratory

  • Mål: Undersøke om miljøet i Gale-krateret på Mars er eller har vært beboelig for liv slik vi kjenner det.
  • Oppskytningsdato: 26. november 2011.
  • Landing: 6. august 2012, kl. 7.31 norsk tid
  • Landingssted: Nær foten av Mount Sharp i Gale-krateret.
  • Oppdragets varighet: Ett Mars-år (98 uker)

Roveren Curiosity

  • Lengde: 3m
  • Bredde: 2,8m
  • Vekt: 899 kg
  • Energikilde: Radioisotopgenerator
  • Vitenskapelige utstyr: Ti forskjellige instrumentpakker med en samlet vekt på 75 kg.

Tidlig om morgenen i dag gikk Mars Science Laboratory, bedre kjent som Curiosity, inn for landing på Mars.

Her skal den blant annet undersøke om planeten kan ha vært beboelig for liv.

Til det trenger roveren nøyaktige, pålitelige og solide instrumenter. I tillegg til flere kameraer er den utstyrt med kjemiske sensorer, røntgenapparat og instrumenter som måler alt fra stråling til Mars-været.

NASA sender naturligvis ikke vitenskapelig utstyr for millioner av dollar til Mars uten å forsikre seg om at det faktisk holder mål.

Alt sammen er grundig testet og utprøvd under tøffe forhold på steder som ligner mest mulig på den røde planet.

Slik jobber Curiosity: SUV skal lete etter liv på Mars

Mars på Svalbard

Siden 2003 har den norske geologen Hans Erik Foss Amundsen organisert testekspedisjoner til Svalbard under navnet AMASE (Arctic Mars Analog Svalbard Expedition).

– Det er rett og slett et prosjekt som bruker områder på Svalbard som ligner Mars som testsite for instrumenter, og for å finne ut hvilke spørsmål vi skal stille på Mars, hvilke verktøy vi skal bruke, og hvordan vi skal tolke resultatene, forteller Amundsen.

Også to av instrumentene ombord på Curiosity er testet på Svalbard.

Det ene, CheMin, er et slags røntgenapparat som skal brukes til å analysere mineraler og bergarter. Det andre, SAM, er et massespektrometer som kan brukes til å analysere organiske forbindelser, som for eksempel hydrokarboner.

– Organiske forbindelser har ikke nødvendigvis noe med liv å gjøre, men om Curiosity finner både flytende vann og slike forbindelser, kan det være en sterk indikasjon på at det er eller har vært levelige forhold på Mars, forklarer Amundsen.

Les også: Her er NASAs nye superteleskop

Curiosity
Curiosity. NASA

Mange fordeler

Ifølge Amundsen er det mange fordeler ved å bruke Svalbard  som testarena.

Sammenlignet med andre Marslignende områder som Atakama-ørkenen, Antarktis eller arktisk Canada har Svalbard en etablert infrastruktur for forskning, og prisen for et forskningsdøgn her er langt lavere enn hva det koster å operere i Antarktis.

Den direkte årsaken til at NASA tester utstyr akkurat på Svalbard, er imidlertid av utenomjordisk art.

– Grunnen til at vi begynte der var at den første kjente meteoritten som stammer fra Mars har noen merkelige karbonatmineraler i seg som noen forskere mente kunne stamme fra liv. Vulkanene nord på Svalbard er det eneste området på jorda der det finnes mineraler som ligner denne, forteller Amundsen.

Les også: Reparerte romstasjon med Lego

Det første bildet Curiosity sendte fra Mars. NASA

Flere ekspedisjoner

Den foreløpig siste AMASE-ekspedisjonen gikk av stabelen i 2011. I år er NASA naturlig nok altfor opptatt med den ekte Mars-landingen til å leke Mars på jorda, men i 2013 er det fullt trøkk igjen.

Curiosity blir på ingen måte den siste farkosten som skal utforske Mars med utstyr testet på Svalbard.

Tidligere AMASE-ekspedisjoner har blant annet testet utstyr for ESAs Mars-rover ExoMars, som skal skytes opp i 2018, og for den fremtidige NASA-ferden Mars Sample Return. Og etter Mars står kanskje andre himmellegemer for tur.

Selv om også neste års ekspedisjon vil handle mye om Mars, ønsker Amundsen et bredere fokus framover.

– Det blir helt sikkert testing av utstyr for Marsferder, men det kan også bli bredere, med for eksempel testing av utstyr til månen eller ismånene til Jupiter, sier Amundsen, som også ønsker å få astronauttrening inn på programmet.

Les også: Se astronautenes ti mest legendariske bilder

Fartsrekord til romstasjonen

Aner ikke hvor satellitt vil krasjlande