CO2-utslipp og ingeniørfantasier

Teknisk Ukeblad nr. 0809 har en leseverdig spesialseksjon om energi. Flere av artiklene frister til kommentarer og spørsmål, men jeg skal begrense meg til det følgende.

Artikkelen «Edderkoppen i havnettet» har en faktaboks med tittelen «Elektrifisering av sokkelen», hvor det hevdes at elektrifisering av nye felt vil «gi en reduksjon av klimagasser på 1,3 millioner tonn CO 2 per år». Jeg antar at det menes at utslippene til atmosfæren av CO 2 vil reduseres med 1,3 millioner tonn per år.

Jeg forstår det slik at elektrifiseringen går ut på å erstatte plattformenes gassturbinbaserte elektrisitetsproduksjon med kraft via kabler fra land og dessuten skifte ut gassturbiner som driver store kompressorer, med elektromotorer.

Elektrifiseringen av plattformene medfører en økning i totalbelastningen i det norske nettet med en tilsvarende forskyvning av kraftbalansen overfor utlandet i retning mindre eksport, mer import.

For utlandet samlet – det vil i hovedsak si Danmark og kontinentet – betyr dette mindre import, mer eksport, som må kompenseres med mer varmekraftproduksjon på hjemmebane. Nettoeffekten av elektrifiseringen av installasjonene i Norskehavet blir da at bortfall av gassbasert energiproduksjon på plattformene blir erstattet av kullbasert energiproduksjon i Europa.

Spørsmålet er da: Utgjør de 1,3 millioner tonn karbondioksid per år en nettoreduksjon i utslippene i de samlede europeiske kraftsystemene, eller er det utslipp som flyttes fra Norge til utlandet?

I en annen artikkel – om vindkraft – uttaler professor i økonomi Finn Førsund ifølge teksten at havvindmøller er en eneste stor ingeniørfantasi. Dette burde ikke avskrekke noen fra å fantasere videre.

Mye av det som har brakt verden fremover (eller i hvert fall dit den er i dag), er resultater av ingeniørfantasi. Med bakgrunn i verdensbegivenhetene som har påkalt mye av vår oppmerksomhet og tildels bekymring de siste månedene, er det kanskje mer nærliggende heller å advare mot økonomfantasi.

Einar Ohm

Les mer om: