VIL GI NYE KVIKKSØLVUTSLIPP: Myndighetene jobber for å redusere utslippene av kvikksølv, men flere har søkt om nye utslippstillatelser. Her er Franzefoss i gang med å bygge den nye fabrikken NorFraKalk i Verdal som vil slippe ut kvikksølv og 240.000 tonn CO2. (Bilde: ESPEN LEIRSET)
(Bilde: colourbox.com)
VENTER MER UTSLIPP: Norge har noe reduserte klimagassutslipp for andre år på rad, men trenden kommer til å snu, mener SSB. (Bilde: colourbox.com)
STORT POTENSIALE: Bygningssektoren har best potensiale for utslippskutt, er klimaforskerne enige om. (Bilde: colourbox.com)

CO2-håndtering og kjernekraft blir viktig

  • Kraft

I tillegg til satsing på solenergi, energieffektivitet og kjernekraft skriver FNs Klimapanel for første gang at CO 2-fangst fra store kraftverk som brenner fossile brensler vil være avgjørende for å få til store nok klimagasskutt raskt nok fram mot 2030 og på lengre sikt.

- Gledelig

Forskerne går enda lengre og mener CO 2-fangst er en ny teknologi som vil få stor betydning innenfor flere typer industri, dersom myndighetene legger til rette for at eksisterende og ny teknologi tas i bruk og utvikles.

Klimapanelet trekker spesielt fram at industri som produserer sement, gjødsel og metall, som jern og spesielt aluminium, vil ha stort utbytte av CO 2-fangst. Det er miljøbevegelsen svært glad for.

- Det er svært gledelig at klimapanelet nå framhever betydningen av CO 2-fangst fra store punktkilder innenfor industrien og ikke bare fra kullkraftverk. Det har vært en av våre kjepphester lenge, sier Marius Holm i Bellona.

Myndighetene må innfri

Forskerne forventer at eksisterende teknologi for CO 2-fangst vil være kommersialisert innen 2030, gitt at myndighetene innfører de virkemidlene som trengs.

- Her er det ikke snakk om store endringer i teknologien, den eksisterende teknologien vil ha stor betydning. Men forskerne forutsetter teknisk, økonomisk og reguleringsmessige tiltak, primært fra myndighetene, sier klimarådgiver Audun Rossland i SFT

Det er også første gang FNs klimapanel har trukket fram at kjernekraft vil kunne ha stor betydning framover, men ikke i så klare ordelag som mange forventet.

Kontroversielt

En klar støtte til bruk av kjernekraft, ville ha vært svært kontroversielt i miljøorganisasjoner og blant lokale aksjonsgrupper som ikke vil ha kjernekraftverk i sitt nabolag.

Forskerne spår at kjernekraft kan stå for 18 prosent av den totale energiproduksjonen i 2030. Det er bare to prosent mer enn den stod for i 2005, og forutsetningen er at prisen per tonn CO 2-ekvivalenter er opp mot 50 amerikanske dollar.

Vage formuleringer

- FNs klimapanel omtaler kjernekraft i svært nøytrale ordelag. Formuleringene bekrefter at kjernekraft vil ha en betydning, uten at de konkret anbefaler at man skal satse på kjernekraft, sier Rossland.

Kjernekraft er i den endelige rapporten trukket fram som en av mange bidragsytere innen energisektoren, blant energieffektivisering, fornybar energi og CO 2-håndtering.

Men forskerne poengterer forsatt avfallsproblemene knyttet til kjernekraftproduksjon, og faren for bruk av avfallet i våpenindustrien.