Bygg skal ikke lenger tilpasses en frisk, ung mann på en meter og åtti. Alle bygninger skal kunne brukes av alle typer mennesker.
Det gjelder gravide kvinner, unge foreldre med barnevogn, svaksynte og hørselshemmede, ungdom med brukket ben og to krykker samt rullestolbrukere og eldre med orienteringsvansker.
Filosofien er enkel. Tidligere politisk rådgiver i Miljøverndepartementet, Jo Stein Moen, sa det slik: - Planlegg for alle, ikke for de få og ikke for de mange!
- Alle skal kunne bruke alle byggverk med uteområder, sier overingeniør Åse Røstum Norang i Statens bygningstekniske etat. Rådgiver Tone Rønnevig i Husbanken er enig. Derfor samarbeider disse to etatene om en temaveileder for byggverk og uteområder. Den skal øke kunnskapen om hva som må til for å skape tilgjengelige omgivelser.
Hvordan komme inn i bygningen og hvordan finne frem og bevege seg rundt i den. Veilederen blir også et hjelpemiddel ved prosjektering og nybygg samt ved utbedring av eksisterende byggverk.
Lønnsomt
Åse Røstum Norang og Tone Rønnevig ser med entusiasme på denne fremtidsstrategien. Dersom universell utforming legges til grunn før første strek settes på tegnebrettet, vil det ikke koste ekstra penger. Tvert i mot vil det i et livsløpsperspektiv spare samfunnet og den enkelte for ulemper og utgifter.
Altfor mange eksisterende byggverk er umulige å besøke for mange i dag. For å skape det universelle samfunnet, må det også skje noe med disse bygningene. Noen byggeiere finner det lønnsomt å legge forholdene til rette for egen regning. De store matvarekjedene benytter prinsipielt lokaler som er utformet slik at alle lett finner frem og tar seg enkelt inn og ut.
Nytenking
Trenden er at alle skal bo samlet i lokalsamfunnet. Derfor kreves det at arkitekter og rådgivende ingeniører tar utfordringen og ivaretar de ulike menneskenes behov.
I dag finnes det et handlingsprogram for universell utforming som baserer seg på sektoransvar - samferdsels, skole- og undervisnings samt kommunal- og byggsektoren. Dersom alle sektorene griper fatt i dette, vil samfunnet på sikt gi like muligheter for alle, ifølge Røstum Norang og Rønnevig.
- Viktige stengsler i denne sammenheng er trapper der det kunne vært heis eller gangvei, dørbredder, stigning, terskler, kontrastløse materialer og manglende belysning eller ledelys. Noen steder er det ikke en gang innlysende hvor hovedingangen er osv. Det som er nødvendig for enkelte grupper er også nyttig for alle oss andre, sier Åse Røstum Norang.
- Stengsler kan dessuten bare være arkitektoniske uttrykk. Det er ulike måter å forme tingene på og man kan velge materialer uten god nok bevissthet om hva slags problemer det kan forårsake for enkelte. Derfor er det viktig å tenke nytt tidlig i prosessen, påpeker Tone Rønnevig.
De er enige om at arkitektenes bevissthet og kompetanse varierer på dette området. Likeså ingeniørenes. Begge bør kunne påvirke byggherrers valg slik at det settes opp universelt utformede bygg. Det må bli en forståelse for hva som skal til for at et bygg kan brukes av alle.
Sivilarkitekt Kjetil Trædal Thorsen i Snøhetta sa det slik til Husbanken: - Universell utforming bærer en modernitet i seg og fører med seg en ny type arkitektur og nye løsninger.
