Det er jevn fordeling mellom gutter og jenter på Forskerlinja. Her elevene  Sunniva Omdal, Anisha Butt Amin og Birgit Salomonsen Øygard på besøk på UiS. Foto: Lars Gunnar Dahle, UiS
Det er jevn fordeling mellom gutter og jenter på Forskerlinja. Her elevene Sunniva Omdal, Anisha Butt Amin og Birgit Salomonsen Øygard på besøk på UiS. Foto: Lars Gunnar Dahle, UiS

Bygger roboter på skolen

St. Olav videregående skole i Stavanger har opprettet en egen linje for de flinkeste realistene. Her får de blant annet lære robotteknologi og robotbygging.

Forskerlinja ved St. Olav videregående skole i Stavanger er et tilbud til elever med ekstra stor interesse for realfag.

I tillegg til de ordinære programfagene får elevene en kombinasjon av høyskolefag. Det er også mulig å ta universitetets innføringskurs for ingeniører, et studium som tilsvarer ti studiepoeng. Skolen legger med andre ord til rette for at elevene kan begynne litt forsiktig på høyere utdanning mens de ennå går på videregående skole.

Les: Dansk robot-landslag skal inspirere ungdommer til å bli ingeniør

Robotprogrammering

Professor Tormod Drengstig ved Universitetet i Stavanger forteller at samarbeidet går ut på at noen av elevene som går på forskerlinja, på VG2, får tilbud om
å ta faget ING100, Ingeniørfaglig innføringsemne.

– Dette faget gir vi til våre studenter i første semester, og det inneholder blant annet programmering i Matlab, forteller han.

Faget er todelt, med en del som er vanlig undervisning i Matlab, som instituttleder Tom Ryen har ansvar for, og en annen del som er et prosjekt Drengstid har ansvar for. Der lærer elevene programmering i Matlab, et høynivå teknisk programmeringsspråk, som de bruker til å styre legomotorer.

Robotbygging innebærer også programmering. Elevene bruker programmeringsverktøyet Matlab. Her er Kasper Furnes Bernhoff, til venstre, og Amund Buer i aksjon. Foto: Lars Gunnar Dahle, UiS.
Robotbygging innebærer også programmering. Elevene bruker programmeringsverktøyet Matlab. Her er Kasper Furnes Bernhoff, til venstre, og Amund Buer i aksjon. Foto: Lars Gunnar Dahle, UiS.

Drengstig forteller at legoutstyret består av forskjellige typer komponenter, som sensorer for ultralyd, lys, mikrofoner, brytere, akselerometer og motorer. Ved å bygge forskjellige legokonstruksjoner kan de da benytte signaler fra sensorene i programmering til å styre motorene, og på den måten lage en form for roboter. Han forklarer at mye av faget derfor er fysikk, anvendt matematikk og programmering i skjønn forening. De lærer seg blant annet metoder for numerisk integrasjon og derivasjon, samt forskjellige filtreringsrutiner.

Les: Seilbåten som er sin egen kaptein

Gjensidig nytte

– Dette er første året vi har samarbeid med St. Olav videregående skole, og prosjektet vil bli evaluert i løpet av våren, for å vurdere om dette er noe vi skal fortsette med neste år, forteller han.

UiS-professoren tror ikke samarbeidet blir direkte påvirket av nedgangen i oljebransjen, men han ser ikke bort fra at temaet automatisering og roboter vil få større oppmerksomhet nå som oljebransjen sliter.

Instituttleder ved Institutt for data- og elektroteknikk, Tom Ryen, er medansvarlig for det banebrytende samarbeidet med St. Olav videregående skole. Han forteller at bakgrunnen for samarbeidet var en henvendelse fra skolen om et utvidet samarbeid med universitetet på forskerlinja deres.

– Fra før har de et lignende samarbeid med UiS i et emne på lærerutdanningen, men dette er første gang på ingeniørutdanningen. Elevene har kunnet ta enkeltemner som privatist, men et tilpasset klasseopplegg som dette er ikke gjort tidligere, forklarer han.

Instituttet har nytte av dette ved at de får økt fokus på egne fag, som programmering og robotisering.

– Vi ser også på dette som en kilde for økt rekruttering, legger han til.

Simen Grønli, til venstre, og Christian Høie på Forskerlinja lærer robotbygging og programmering på universitetet. Foto: Lars Gunnar Dahle, UiS.
Simen Grønli, til venstre, og Christian Høie på Forskerlinja lærer robotbygging og programmering på universitetet. Foto: Lars Gunnar Dahle, UiS.

Les også: Bruker robothelt og YouTube til rekruttering

Ekstratilbud til realfaginteresserte

Avdelingsleder Grethe Mahan ved St. Olav videregående skole forteller at forskerlinja slett ikke er noe nytt ved skolen, men at det er første året de har inngått et samarbeid med universitetet.

– Det var vi som tok initiativet. Vi ville at linja skulle inneholde noe annet enn bare vanlig realfag, forteller hun.

Bakgrunnen for samarbeidet var et ønske om å gi disse elevene et ekstra tilbud. Mange av dem kommer rett fra ungdomsskolen og har tatt matematikk og naturfag. Da vil de gjerne gjøre noe annet. For dem passer det derfor godt å gå på forskerlinja hvor de også kan ta noen studiepoeng. Tilbudet har vist seg å være svært populært. Tidligere hadde skolen bare en klasse på forskerlinja. Dette året har de for første gang to.

Gjennom dette skoleåret får de en forsmak på ingeniørfaget, noe som innebærer noe langt mer enn de normalt får på videregående skole. Forskerlinja skal gi dem både inspirasjon og kunnskap, slik at de står sterkere rustet til videre studier.

Hun forteller at linja har eksistert i seks år.

– Det er mye realfag på skolen, og det hjelper jo når skolen er attraktiv for matteelever. Vi krever full fordypning i matematikk og fysikk, forteller hun.

Linja krever dermed en god del av elevene, og de kan ikke velge alle typer fag. I tillegg kreves det høy motivasjon. Hun kan også fortelle at de så langt i forskerlinjas historie ennå ikke har opplevd stryk på denne linja.