Mikronett med solceller og batteri

Bygger mikronett på Brattøra. Skal bli Europas første energipositive bydel

Ti næringsbygg, en busslader og et bølgebasseng skal tilknyttes et kjempebatteri med solstrøm.

En nederlandsk batterikonteiner er på plass og klar for mikronett på Brattørkaia i Trondheim.
En nederlandsk batterikonteiner er på plass og klar for mikronett på Brattørkaia i Trondheim. (Foto: TrønderEnergi)

Ti næringsbygg, en busslader og et bølgebasseng skal tilknyttes et kjempebatteri med solstrøm.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Da Entra og Powerhouse-alliansen satte i gang med pionerbygget Powerhouse Brattørkaia for ti år siden, så de ikke for seg at de skulle bli nektet å nyttiggjøre seg strømmen fra det 3000 kvadratmeter store solcelleanlegget på taket. De var overbevist om at regelverket ville være tilpasset energiplussbygninger innen bygget stor ferdig i 2019, uttalte Stine Hostad, leder i Entra Trondheim, under et seminar om prosjektet Mikronett Brattøra i Trondheim torsdag.

Selv ikke de sju byggene i nabolaget som Entra eier selv, får de lov å selge solstrøm til, rett og slett fordi enhetene som står som eiere av byggene, har ulike organisasjonsnummer. Entra kunne fint ha bygd ut ytterligere 7000 kvadratmeter med solceller på Brattørkaia, bedyrer Hostad, og dermed forsynt en større del av bydelen med strøm og bidratt til kutting av effekttopper. Men det er uaktuelt med dagens regelverk, fastslo hun i innlegget sitt.

Regelverket til NVE gjør at Entra må selge all solstrømmen fra Powerhose Brattørkaia til Tensio (tidligere Trønderenergi), som eier kraftnettet, for deretter å kjøpe den tilbake (til en fire ganger så høy pris). Hostad argumenterte for at den regjeringens neste energimelding, som kommer 11. juni, må åpne opp for lokal energiproduksjon og distribusjon, slik at byene kan bli bidragsytere i kraftmarkedet og i kampen for utslippsreduksjon.

Målet med Mikronett Brattøra er å gjøre Brattørkaia til Europas første energipositive bydel.

Etablerer mikronett

Den opprinnelige planen til Entra var å installere flere store batterier for lagring av solenergi i kjelleren til Powerhouse Brattørkaia. Erfaringen så langt er at solcellene deres jevnt over produserer mer strøm enn bygget trenger selv. En klar sommerdag produserer cellene over tre ganger så mye. Totalt er årsproduksjonen 460.000 kWh, nok til nesten tredve norske gjennomsnittsvillaer.

Kjellerbatteriene er det foreløpig ikke blitt noe av. Men nå er det i stedet satt opp et batteri utenfor kulturbygget Rockheim like i nærheten. Det nederlandske konteinerbatteriet eies av Trønderenergi og har kapasitet på 540 kilowattimer og effekt på 500 kW. Det blir hjertet i et mikronett som skal testes ut i Trondheim de neste to årene. Prosjektet er støttet av EU og Enova og vil omfatte cirka ti næringsbygg i første omgang.

Formålet med mikronettet er å teste ut lokal energiutveksling i et bymiljø med vidt forskjellige brukere. Blant komponentene som skal tilknyttes, inngår blant annet en busslader, et bølgebasseng og en gangbru med varmekabler. Kanskje også en fergelader etter hvert.

Brattøra mikronett trønderenergi powerhouse entra abb volue chargexchange batteri kwh gørild forbord solceller
Målet er at minst ti bygg på Brattøra, en busslader og en fergelader skal slutte seg til mikronettet. Foto: Eirik Helland Urke

Skal kutte effekttopper

Bølgemaskinen på Pirbadet blir en stor, men høyst midlertidig last på mikronettet. Maskinen går bare noen minutter hver time, men disse minuttene trekker den mye strøm. En strategi som skal prøves ut, er å strupe varmekablene på fotgjengerbrua disse minuttene for å redusere risikoen for at nettet overbelastes. Dette er særlig aktuelt om morgenen og ettermiddagen når strømforbruket generelt er høyt.

– Dette er et godt eksempel på hvordan vi kan oppnå bedre balansering av strømnettet, sier Gøril Forbord, konserndirektør for teknologienheten i Trønderenergi, som også er med på prosjektet.

– Hva har en energileverandør å gjøre i et prosjekt som handler om å løsrive seg fra det etablerte kraftnettet?

– Nå handler ikke dette prosjektet direkte om å løsrive seg fra kraftnettet, men om smartere bruk av nett, produksjon og forbruk. Trønderenergi er med for å lære. Vi ønsker å forstå fremtidens energimarked med mer lokalt distribuert energiproduksjon og fleksibelt forbruk, sier Forbord.

I prosjektet skal de søke om dispensasjon fra reglene om kjøp og salg av energi internt slik at de kan teste ut ulike forretningsmodeller og ulike måter å styre distribusjonen på, blant annet ved hjelp av programvare fra norske Volue og styringssystem fra ABB.

Les også

Lokal kraftbørs

Kraftnettet i Norge og resten av verden er dimensjonert etter effekttoppene, selv om disse ofte bare varer noen få timer i døgnet. Samtidig fører befolkningsvekst og elektrifisering til at strømlastene øker, og mange land sliter med sprengt kapasitet i nettet. Å øke kapasiteten innebærer gjerne både naturinngrep og uhorvelige investeringer.

Derfor er det mange i den globale energisektoren som følger spent med på det som skjer i Trondheim. Ved å flytte forbruk til andre tider på døgnet enn effekttoppene, for eksempel ved mellomlagring på batteri, kan man kanskje klare seg med det kraftnettet man har en stund til.

I Mikronett Brattøra skal aktørene etablere en lokal energibørs der strøm kan kjøpes fra batteriet eller direkte fra solcellene.

– Målet er å starte markedet til høsten, fastslår Gøril Forbord i Trønderenergi.

 

Brattøra mikronett trønderenergi powerhouse entra abb volue chargexchange batteri kwh gørild forbord solceller
Prinsipiell topografi for mikronettet på Brattørkaia. Illustrasjon: Entra
Les også

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå