– Det er synd at så mange planlegger og prosjekterer nye fotballarenar i Norge uten å trekke veksler på den kompetansen som allerede fins i bransjen, sier arkitekt Knut Selberg til Teknisk Ukeblad.
Han peker på at verken Selberg Arkitektkontor, som har vært involvert i de omfattende utvidelsene av Lerkendal i Trondheim, eller arkitektene og konsulentene bak de avsluttede prosjektene i Molde, Stavanger, Oslo (Ullevaal) og Lillestrøm er kontaktet av i forbindelse med de mange prosjektene som nå er i gang.
– Selv om de fotballarenar vi snakker om her ikke er veldig spesielle i forhold til andre, liknende byggeprosjekter, har de særtrekk som bør interessere nye utbyggere. Det gjelder blant annet forholdet til idrettens egne regelverk og krav og behovene for moderne fjernsynsproduksjon fra arenaene. Dette kommer i tillegg til de alminnelige kravene fra bygge-, brann- og sikkerhetsforskriftene.
Sjekk status for byggeprosjektene (PDF-fil)!
Nybegynnerfeil
Selberg frykter at flere av utbyggerne kommer til å gjøre de samme «nybegynnerfeilene» som tidligere utbyggere har vært gjennom. – Dette er ofte prosjekter som er initiert av lokale ildsjeler, med et spesifikt behov for bruksoptimalisering og streng kostnadskontroll. Det er mye god, generell prosjekt- og byggekompetanse rundt om i distriktene. Prosjektene kan likevel gjennomføres enda bedre hvis bransjen organiserer seg slik at utbyggerne får med seg kompetansen fra allerede gjennomførte prosjekter. Kunnskapsoppbygging og kunnskapsoverføring er viktig, sier Selberg.
Fotballforbundets anleggskoordinator Ole Myhrvold er antakelig den personen i Norge som sitter på den bredeste kompetansen når det gjelder å bygge fotballarenaer. – Men det er ikke gunstig at all denne kunnskapen er samlet hos en enkelt person, selv om Myhrvold er en dyktig kar, sier Selberg.
Selberg sammenlikner det å bygge fotballarenarenaer med å bygge broer. – Broer er heller ikke i utgangspunktet så vanskelige å bygge. Brobygging har likevel særtrekk som gjør det naturlig for så vel utbyggere som arkitekter og rådgivere å rådføre seg med flere i bransjen. Så hvorfor skjer ikke dette også når det gjelder fotballanlegg, spør han.
Kommer senere
Anleggssjef Ole Myhrvold hos Norges Fotballforbund (NFF) bekrefter at det ennå ikke er tatt noe bredt initiativ til å samordne kompetansen. – Det kan bli aktuelt på et senere tidspunkt, sier han. Han peker på at flere av dem som er i gang med planleggingen allerede har vært på befaring på de nye anleggene i Stavanger og Molde.
Dessuten har enkelte leverandører begynt å røre på seg. Norsk Forening for Stålkonstruksjoner har samarbeidet med Tekna om et seminar der konsepter og løsninger ble lagt fram for et bredt utvalg av byggekåte fotballedere. – Vi planlegger å følge opp med flere seminarer og kurs, forsikrer daglig leder Kjetil Myhre hos Norsk Stålforbund.
Bedre produkt
Bakgrunnen for den hektiske prosjektaktiviteten i klubbene er en nyslått kullsviertro på at bedre anlegg genererer flere tilskuere og enda mer interesse fra media. Som i sin tur fører til enda høyere sponsor- og publikumsinntekter.
– Dette er et fenomen vi har sett hos både Viking, Molde og Ålesund. At Viking øker inntektene med ny stadiion, kan kanskje forklares med en moderat sportslig suksess. Men at Molde og Ålesund, der sistnevnte til og med rykket ned, økte publikumsgrunnlaget med nye stadioner, er stikk imot alle sportslige impulser, påpeker Myhrvold. Han mener at dette kun kan forklares med at selve produktet, det vil si rammen rundt kampene, blir mer attraktiv. – Publikum sitter behagelig, tørt og relativt varmt, det er kort vei til rene og gode toaletter og forfriskningene er aldri langt unna. Da blir til og med en nedrykkskandidat en økonomisk vinner, sier han. Han avviser at penger fra den nye TV-milliarden går direkte til noen av prosjektene. – Men den bidrar nok på den måten at pengestrømmen i toppklubbene øker, tror han.
Knut Selberg peker på det faktum at så å si alle prosjektene er avhengig av solide tilskudd fra enten det offentlige eller «rike onkler». – Det er bare Rosenborg som har og har hatt økonomi og budsjettrealisme til å gjennomføre tidligere og framtidige byggeprosjekter uten støtte, påpeker han.
Må bygge
Det er ikke bare lystinvesteringer som gjør at klubbene bygger nytt. En rekke av klubbene i de øverste divisjonene har rett og slett ikke anlegg som er godkjente av NFF eller FIFA. Det gjelder alt fra tribuner og garderober til fjernsynsfasiliteter og sikkerhet. De som lever på dispensasjon og er nødt til å foreta seg noe, er Fredrikstad, Ham-Kam, Odd, Sandefjord, Stabæk og Start. I 1. divisjon har de fleste klubbene fått anmerkinger. I tillegg til Haugesund og Sogndal, skal Bryne, Hønefoss, Kongsvinger, Løv-Ham, Pors, Moss og Sparta Sarpsborg i gang med bygging og omfattende utbedring. Også nedover i divisjonene planlegges en rekke prosjekter.
Spenstig i Europa
De europeiske storklubbene har et publikumsgrunnlag som gjør det enklere å velge bevegelig tak. Men takkonstruksjoner og høye, tette tribuner er drepen for naturgress. De fleste løser det med kunstig belysning, men det er ehstremt energi og kostnadskrevende. Her hjemme har Rosenborg forkastet en slik løsning etter en prøveperiode. Belysningen skjer ved at en rigg senkes tett ned mot gressmatta og «gjødsler» gresset med kunstig sollys i sekvenser.
Andre, som nederlandske Ajax, har økonomi til å bytte ut hele naturgressmatta fire ganger i året. Den mest spesielle løsningen er nederlandske Arnhem en eksponent for. Der kjøres hele gressmatta i ett helt stykke på skinner ut og inn av arenaen. Dermed får arenaen et dekke som tåler flerbruk, mens gressmatta koser seg i friskluft og sollys på utsiden. Når det er fotballkamp, er arealet på utsiden frigitt til parkeringsplasser.
Svensk boom
I Sverige har riksantikvaren og de kommunale eierne sørget for at det nesten ikke har vært bygd noen nye fotballarenaer der de siste seksti årene. – Den tiden er snart forbi. Jeg tror vi kommer til å oppleve en real byggeboom om tre til fem år, sier daglig leder Sture Svensson i Borås Arena AB. Her spiller Elfsborg, som er den eneste toppklubben som har fått en ny arena de siste tiårene i Sverige. Arenaen kostet klubben 123 millioner svenske kroner.
– Jeg er helt overbevist om at de andre klubbene vil følge etter når de får dokumentert hvor god butikk dette har vart for oss. Det største hinderet blir antakelig riksantikvaren, som ikke tillater at det blir flyttet på så mye som en murstein i de gamle, ærverdige anleggene.
En svensk byggeboom, rett i etterkant av en hektisk periode i Norge, kan være hånd-i-handske for norske entreprenører og rådgivere. – Da sitter vi på en masse kompetanse om å bygge moderne fotballarenaer etter strenge FIFA-krav i denne størrelsen, kommeterer Knut Selberg.
