Typer massivtreelementer
Kantstilte elementer
Kantstilte elementer er en fellesbetegnels for elementer som er satt sammen av stående planker. Forbindelsesmiddel i disse elementene er skruer, spiker, tredybler eller stålstag.
Krysslagte elementer
Krysslagte elementer er en fellesbetegnelse for elementer som er satt sammen av planker i forskjellige sjikt. Som regel er sjiktene lagt 90 eller 45 grader i forhold til hverandre. Forbindelsesmiddel i disse elementene er lim eller tredybler.
Hulromselementer
Felles for hulromselementene er at de har et hulrom mellom et øvre og nedre massivtreelement. Massivtreelementene kan brukes som bærende elementer i gulv, vegger og tak i boliger, fleretasjeshus og næringsbygg. Hele bæresystemet kan bygges opp av massivtreelementer, eller kombineres med andre materialer og konstruksjonstyper. Elementene kan også benyttes til svalganger og balkonger.
Massivtreelementer kan bearbeides i alle fasonger, med utsparringer og kanaler for tekniske installasjoner, og overflaten kan brukes ubehandlet, eller slipes og deretter påføres lakk, olje eller maling. For å oppnå spesielle egenskaper kan elementene suppleres med himlingsplater, isolasjon eller kledning.
Fordeler med massivtre
Fordelene ved å bygge med massivtre er mange, ifølge Treteknisk Institutt . Her er de viktigste:
- Kort byggetid og tørt bygg
- God utnyttelse av treets egenskaper
- Godt arbeidsmiljø og ryddig arbeidsplass
- Enkel montering av tekniske installasjoner
- Enkelt å kombinere med andre materialer
- Stor fleksibilitet ved formgivning og overflater
- Stor fleksibilitet ved planløsning og konstruksjon
- Lav vekt og enkel håndtering
- Begrenset avfall på byggeplass
- God råstoffutnyttelse
- God totaløkonomi
Produsenter og volum
Det er tre produsenter av massivtreelementer i Norge dag. Størst er Moelven Massivtre AS. Deretter følger tyske Holz100 Norge AS som etablerte virksomhet i Norge i 2001. Den minste er Valdres Tremiljjø.
I år vil produksjonen, inkludert noe import fra Sverige, ende på 5000 m 3. Det er en dobling fra fjoråret, og fortsatt sterk vekst er sannsynlig.
Massivtre prefabrikkeres industrielt.
På byggeplassene settes elementene raskt og nøyaktig sammen til et tørt bygg i løpet av svært kort tid.
Elementene kan benyttes som bærende konstruksjoner, til etasjeskillere, som vegger eller rett og slett til hele bygg.
Canadiske broer
Opprinnelsen var et stort behov for nye og rehabilitering av gamle broer i Canada på 1970-tallet.
I det skogrike landet tok ingeniørene i bruk tverrspente dekker laget av plank stilt på høykant. Det første massivtreelementet var født.
Sveitsiske skoler
Siden er teknikken utviklet, mye av pionerarbeidet ble gjort ved høyskoler i Lausanne og Zürich, der de eksperimenterte med forskjellige metoder for å lage større elementer.
Massivtreelementer kan lages limt eller med tredybler. De kan være kantstilt eller bestå av krysslagte bord i 45 eller 90 graders vinkler.
Norske høyhus
Massivtre gir arkitekter rike muligheter til variasjon, elementene er sterke og forholdsvis lette. De tåler stor punktbelastning, og de er stive.
Det hittil største bygget i massivtre i Norge er en fem etasjers studentbolig på Svartlamoen i Trondheim. Sannsynligvis vil det om kort tid komme høyere bygg.
Norske blokker
I Fana utenfor Bergen arbeider Perspektiv Arkitekter AS med planer om blokker med 300 leiligheter i opp til seks etasjer bygget i massivtre.
Et annet massivtreprosjekt i Bergen med mindre bygninger er under bygging. Perspektiv Arkitekter er også i samtaler med en lokal entreprenør om å bruke massivtre opp til syv etasjer.
Arkitekt Krsitian Bech mener den største begrensningen i dag ligger i lite erfaring med slike bygg, men at det rent teoretisk ikke er grenser for hvor høye de kan bygges.
Norsk hotell
Et tre etasjers hotell i massivtre skal bygges ved Prekestolen i Stavanger. Der blir både vegger og etasjeskillere bygget i massivtre fra Holz100.
Også innvendig gir massivtre store muligheter. Ved å eksponere treet slipper man kostnadene ved å legge på gipsplater, takplater eller gulvkledning. Treets evne til å ta opp fukt og varme bidrar også til et godt innemiljø i bygget.
Europa
Mens bruk av massivtre fortsatt er på utprøvingsstadiet i Norge, er det en akseptert og mye brukt byggeform i Tyskland, Østerrike og også i Danmark.
Nå står Norge for tur.
– Jeg både tror og håper at dett vil vokse, sier fabrikksjef Knut Johansen hos Moelven Massivtre.
Hvorfor: Passer godt i en mer industrialisert byggeprosess. Egner seg bra til boliger og kontorbygg med tre til fire etasjer.
Hvorfra: Utviklet i Canada på 1970-tallet for tverrspente brodekker. Tatt i bruk i boliger fra tidlig på 1990-tallet.
Hvordan: Massivtre kan produseres som krysslimte elementer, tredyblede elementer eller tverrspente elementer.
