- Et forskningsfond vil gi BAE-næringen et forskningsløft, som igjen vil få staten på banen, mener Christian Hambro Forskningsrådet.
- Det er typisk at næringen bruker skarve 0,1 prosent av omsetningen til forskning. Grunnen er både mange små aktører og at bransjen deler resultatene fra forskning og utvikling med en gang slik at kunnskapen blir felles, understreker Hambro.
De siste ti årene har Forskningsrådet redusert bevilgningene til bransjen.
- Det er et paradoks at midlene til FoU har sunket i en næring som betyr så mye for samfunnet og som kan løse mange av våre største utfordringer både innen avfallsproblematikk, energiforbruk og transport, påpeker Hambro, som holdt innlegg om temaet på årets Byggedager.
At næringen forsker lite, betyr ikke nødvendigvis at den er low-tech mener Hambro:
- Vi har et betydelig potensial for lønnsom FoU i bransjen, blant annet knyttet til energiforbruk i bygningsmassen. I 1995 ble det brukt 120 millioner kroner til FoU i bransjen. I 2001 er dette sunket til 1989-nivå med snaue 70 millioner i forskningsmidler. At de offentlige forskningmidlene har sunket, begrunner Hambro med to punkter:
- Det har vært knappe midler til fordeling - andelen som har gått til BAE-næringen har sunket på bekostning av mer populære områder som IKT og bioteknologi. Innovasjonshøyden i søknadene har dessuten vært så lav slik at samfunnets nytteverdi har vært vurdert større i andre prioriterte søknader.
Dele godene - og kostnadene
Hambro tar selvkritikk på enkelte områder: Forskningsrådet har vært for lite offensiv og det har vært for dårlig koordinering mellom de ulike offentlige institusjonene. Hambro inviterer derfor næringen til å komme sammen og få opp FoU-innsatsen. Til det trengs en innovasjonsstrategi og en systematisk gjennomgang av muligheter. Dessuten må kompetanse- og utdanningsbehov samt forretningsmuligheter av FOU-innsatsen kartlegges.
Men dette skal betales og Hambro mener man ikke kan forvente at den enkelte bedrift skal kunne dra forskningen i land. Derfor foreslår han å opprette et stort forskningsfond.
- Se på havbruksforskningen hvor 0,3 prosent av omsetningen går til et forskningsfond. De har gått foran. For at byggenæringen skal lykkes, må det et samspill til. Og Forskningsrådet vil gjerne bidra, understreker Hambro.
Adm.direktør Sverre Larssen i Byggenæringes Landsforening (BNL) har innsett at næringen er på etterskudd og defensiven i forhold til forskning og forskningsmidler. Han ønsker Hambros forslag om forskningfond velkommen og håper det blir mulig å samle næringen i en felles strategi.
- Vi er klare for økt oppmerksomhet rundt FoU. Vi fikk en vekker da vi laget oversikten over innsatsen de siste årene, innrømmer Larssen.
