Isolasjon uten kuldebruer 

Byggefeilene som gir kuldebruer og høy strømregning. Etterisolering er løsningen

Etablerte konstruksjonsteknikker gir unødige varmetap i norske hytter og hjem.

Påforing utvendig uten gjennomgående stendere eliminerer kuldebruer i yttervegg.
Påforing utvendig uten gjennomgående stendere eliminerer kuldebruer i yttervegg. (Illustrasjonsfoto: Thomas Harrysson)

Etablerte konstruksjonsteknikker gir unødige varmetap i norske hytter og hjem.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

En kuldebru er et område i konstruksjonen der isolasjonsevnen er vesentlig dårligere enn i konstruksjonen for øvrig. Vi skiller mellom geometriske kuldebruer, for eksempel hjørner, og konstruktive kuldebruer, som vi skal se på her.

Dette er kuldebruer som har oppstått fordi materialer med høyere varmeledningsevne går gjennom isolasjonslaget. Konsekvenser av kuldebruer er økt varmetap og dermed økt energibehov, og, ikke minst, redusert komfort.

I land som Norge, med lange, kalde vintre og stor forskjell på ute- og innetemperaturen, er dette et utbredt problem. Dels fordi kaldt trekk er ubehagelig og fører til mye fyring, dels fordi det kan resultere i kondens og fuktskader.

Kuldebru er egentlig et misvisende navn, for det er jo varmen inne som ledes over «brua». På tysk heter det Wärmebrücke, og på engelsk thermal bridge, som vel er den mest presise betegnelsen.

Her er fem av de vanligste årsakene til kuldebruer i norske hytter og hjem:

  1. Dårlig isolert overgang mellom fundament og gulv
  2. Mangelfull isolering i inngangspartier og dørterskel på takterrasse
  3. Gjennomgående bindingsverk
  4. Gammel, sliten isolasjon
  5. Vinduer plassert langt ute i veggen

1. Kuldebruer i grunnen

Kuldebruer må man ta hensyn til allerede i planlegging- og prosjekteringsfasen. Det starter som regel i grunnen, hvor det kan oppstå kuldebruer hvis for eksempel gulvet støpes rett på fundamentet. Da vil fundament og gulv utgjøre en kontinuerlig enhet, og hele fundamentet vil bli varmet opp når det fyres inne. 

Kuldebru, isolasjon, etterisolering, faresignaler, ringmur, termografi, u-verdi, varmegjennomgang, strøm, varmetap, glava, sintef, john bakk, olav gaarder
Termografi-apparatet viser at kaldluft siver inn langs gulvet på dette skolebygget. Illustrasjonsfoto: Espen Leirset

Dette skjer for eksempel hvis entreprenøren velger å bruke et L-element som fundamentet, får vi forklart av Lars Thorrud, Knut Olav Brecke, Henrik Norland og John Arne Bakke i Glava, som har hjulpet oss med denne artikkelen sammen med Sintef-forsker Jørn Emil Gaarder.

Et L-element vil medføre en mye større kuldebru enn når fundamentet er skilt fra gulvstøpen med et prefabrikkert ringmurselement, understreker de.

– Det er typisk at det oppstår kuldebruer mellom bunnsvillen og ringmuren hvis denne ikke er isolert skikkelig. Da vil det bli iskaldt på innsiden i dette området, slik at det kan oppstå kondens når rommet varmes opp, sier Jørn Emil Gaarder, som er forsker ved Sintef Communitys avdeling for arkitektur, byggematerialer og konstruksjoner.

Hvis huset allerede er bygd på denne måten, kan et mottiltak være å legge isolasjon på utsiden av ringmuren. Mange har imidlertid ikke plass til skumplastplater rundt grunnmuren, og da kan kanskje vakuumisolasjon gjøre nytten (mer om det lenger ned).

2. Inngangspartier og takterrasser

Inngangsdører må naturligvis tilfredsstille kravene til varmegjennomgang (U-verdi) i Tek 17. Selv om de er det, kan overgangen mellom ute og inne by på utfordringer på grunn av krav til universell utforming. Det innebærer at det skal være trinnfritt mellom gulvet inne og for eksempel takterrassen.

For å tilfredsstille energikravene i Tek 17 kreves det rikelig isolasjon på oversiden av dekket på takterrassen. Det øker også fuktsikkerheten. Men da blir det fort nivåforskjeller, og man risikerer å måtte utbedre det siden for å få bygget godkjent i henhold til reglene for universell utforming.

I slike tilfeller kan man vurdere isolasjon som bygger mindre, som aerogel og vakuumpaneler. Dette er langt dyrere produkter enn vanlig mineralull, men de gir lavere byggehøyde.

Les også

Vacuum: Dyrt, men effektivt

Den såkalte varmegjennomgangskoeffisienten, U-verdien, i W/(m²K), angir den mengde varme som passerer én kvadratmeter av konstruksjonen ved en temperaturforskjell på én kelvin (eller én grad Celsius) mellom konstruksjonens to sider per tidsenhet. U-verdien bestemmes av materialenes tykkelse og varmeledningsevne.

For aerogel ligger varmeledningsevnen rundt 0,015 W/mK (jo lavere tall, desto bedre). For vakuumpaneler kan den være så lav som 0,007 W/mK, omtrent fem ganger bedre enn mineralull (som ligger i sjiktet 0,032–0,037 på den samme skalaen). 

Følgelig kan man klare seg med 60 millimeter vakuum der man må 300 millimeter mineralull for å tilfredsstille kravene til U-verdi. Den største ulempen er at vakuum koster det mangedobbelte.

– Det er kostbart å fremstille vakuumpaneler, og det medfører også en del CO2-utslipp. Men på små flater kan det likevel være verdt å bruke det dersom det for eksempel fører til mindre materialbruk andre steder, mener Jørn Emil Gaarder.

Eksempelvis kan man redusere brutto etasjehøyde for en etasje med takterrasse som krever trinnfri adkomst.

Trykkfaste vakuumisolerte paneler (VIP) består av en mikroporøs kjerne av silika med membraner av aluminiumsfolie og plastfolie som holder på vakuumet. All luft er sugd ut av materialet, og det mister mye av isolasjonsevnen hvis det punkteres. Da kan U-verdien tredobles. Likevel isolerer det fortsatt om lag dobbelt så godt som mineralull (varmekonduktivitet 0,018–0,020 W/mK), men da er jo ikke lenger kravet til U-verdi tilfredsstilt.

Aerogel: mer anvendelig, men enda dyrere

Den største, praktiske ulempen er imidlertid at vakuumpaneler ikke kan tilpasses på stedet og må bestilles som byggesett. Platene legges kant i kant, og ved gjennomføringer og andre hindringer må man bruke annen isolasjon, for man kan ikke kappe i vakuumpanelene.

Aerogel kan enkelt tilpasses og ødelegges ikke hvis den må festes mekanisk til underlaget eller punkteres på andre måter. Derfor er Aerogel et mer anvendelig og fleksibelt produkt, men det er til gjengjeld enda dyrere. Varmemotstanden er dobbelt så bra som for mineralull (0,015–0,018 mot 0,032–0,037).

– Der det er veldig kronglete, og mineralull ikke er godt nok, kan aerogel være løsningen, sier Gaarder.

3. Gjennomgående bindingsverk

Bindingsverket i en vegg kan betraktes som en kuldebru dersom det er gjennomgående trevirke i isolasjonslaget. Av og til kan man se at rim på utsiden av veggen smelter der det ligger trestendere på innsiden – et tydelig tegn på en kuldebru.

Når det er behov for mer isolasjon enn dimensjonen til bærekonstruksjonen, blir det ofte satt på en påforing. Da er det normalt enten å krysslekte (horisontalt) eller å plassere lektene på stenderne (vertikalt).

Kuldebru, isolasjon, etterisolering, faresignaler, ringmur, termografi, u-verdi, varmegjennomgang, strøm, varmetap, glava, sintef, john bakk, olav gaarder
Her er rimfrosten smeltet der innevarmen slipper ut via gjennomgående stendere i veggen. Illustrasjonsfoto: Glava

Hvilken løsning som velges, handler ofte om hva som gjør videre arbeid enklest. Men hvis målet er å bryte kuldebruene, er krysslekting best.

Ved å krysslekte og dermed minimere kuldebruer gjennom treverket, vil det gi en U-verdi som er rundt fem prosent bedre enn tilsvarende konstruksjon med vertikale lekter. Dette er beregnet for vegger med U-verdi rundt 0,18–0,22 W/m2K.

Produkter som gir kontinuerlig isolasjon, som Rockwool Redair, Paroc Klimaplate og Glava Veggplate 31, er gunstig ved utvendig påforing da de sammenhengende platene bryter kuldebruer i eksisterende konstruksjon.

Ny vind- og dampsperre

Samtidig som man forer på med isolasjon på utsiden av bindingsverket, kan man oppgradere utvendig lufttetting, vindsperren som hindrer at vinden blåser inn gjennom isolasjonen. En annen fordel vil være at den opprinnelige konstruksjonen vil komme i et varmere klima, og faren for skadelig kondens reduseres betraktelig.

Ved innvendig isolering får man muligheten til å oppgradere gammel dampsperre eller etablere et dampsperresjikt. Dette er med på å sikre en tørr og lufttett konstruksjon, som gir isolasjonen optimale arbeidsforhold for å bidra til å begrense varmetapet gjennom konstruksjonen.
Ulemper med kun innvendig isolering er at man ikke får redusert kuldebruer vis bindingsverket, og at det reduserer innvendig areal.

Innvendig påforing forutsetter også at tilstanden til konstruksjonen utvendig er god, da den nå vil komme i et kaldere miljø, og teglvegger kan bli mer utsatt for blant annet frostsprengning. Tett dampsperre og innvendig isolering gir mindre varmetap utover, som gir dårligere uttørkingsevne av eventuell fukt i veggen.

Etterisolering med løsull

Etterisolering med løsull er fortsatt mye brukt, sier Jørn Emil Gaarder. Det går i korthet ut på at man legger nye damp- og vindsperrer og fyller opp vegger og tak med løsull etterpå.

Kuldebru, isolasjon, etterisolering, faresignaler, ringmur, termografi, u-verdi, varmegjennomgang, strøm, varmetap, glava, sintef, john bakk, olav gaarder
Hvis det lekker varme nær sagt overalt, finnes det nå byggesystemer som pakker inn gamle hus på nytt med fasadekledning og isolasjon i ett. Illustrasjonsfoto: Glava

Han fraråder å forøke å dytte inn mest mulig løsull. Sammenklemt løsull isolerer dårligere, advarer han.

Samtidig er det viktig at alle hulrom fylles opp, og løsullen synker sammen rundt 10 prosent over lang tid, så noe overtrykk må man ha.

Ellers er det en tommelfingerregel at tre firedeler av isolasjonen i en stendervegg skal være på kald side av dampsperren, altså maks 25 prosent på innsiden. Dette gjelder både løsull og annen isolasjon. Dersom dampsperren ligger midt i veggen eller enda lenger ut, vil treverket på varm side av dampsperren bli kaldere slik at kondensfaren tiltar.

Gips og andre innvendige kledningsmaterialer kan ikke brukes som dampsperre da de ikke er diffusjonstette.

4. Gammel og sliten isolasjon

Når man etterisolerer yttervegger av eldre årgang, kan man med fordel vurdere tilstanden til eksisterende isolasjon. Gammel isolasjon kan være tynn og sliten og synke litt sammen. Det hender også at useriøse byggmestere har jukset med isolasjonen, noe et termografi-apparat enkelt vil avsløre (se rammesak lenger ned).

En kvalitetssjekk er uansett på sin plass. Den gamle isolasjonen skal være spenstig og slutte tett om stenderverket. Hvis den ikke tilfredsstiller disse to kriteriene, bør man vurdere tiltak.

Som nevnt finnes det fasadesystemer på markedet som gir kontinuerlig isolasjon utvendig, med en betydelig reduksjon av kuldebruer. Dette gir veggen større varmemotstand, og kan på denne måten minimere veggtykkelsen og forbedre U-verdien i forhold til tradisjonell påforing. Systemene brukes både til rehabilitering og nybygg.

Les også

5. Vinduer langt ute i veggen

Kuldebru gjennom vindu kan stå for en vesentlig andel av det totale varmetapet fra en bygning. Hvor mye avhenger i stor grad av vinduskarmen, monteringsdetaljer og plassering av vinduet i veggen. Stilles vinduskarmen tilnærmet i senter av isolasjonslaget, kan kuldebrua halveres i forhold til en vindusplassering hvor utvendig karm flukter med vindsperre.

Utfordringen med å plassere vinduet godt inne i vegglivet, er at fukttettingen blir mer omfattende, og konsekvensen blir større dersom en lekkasje skulle oppstå. Men: Flyttes vinduet enda lenger ut enn at karmen flukter med vindsperresjiktet, vil kuldebrua bli betraktelig større.

Til slutt er det verdt å minne om at det ikke bare er tykkelse og type isolasjon som avgjør hvor effektiv isolasjonen er. Utførelsen av arbeidet med tett dampsperre og god vindtetting er også viktig. Luftlekkasjer kan gi større varmetap enn manglende isolasjon. 

Kan utløse Enova-støtte

Det er mulig å få Enova-støtte til etterisolering, men det forutsetter at det kombineres med andre energitiltak. Det gis ikke et fast maksbeløp for etterisolering, slik tilfellet er med for eksempel støtte til solceller. Støtten gis med bakgrunn i politisk mål om reduksjon av energibruk i den norske bygningsmassen.

Stortinget har vedtatt å redusere energibruken i eksisterende bygg med 10 TWh innen 2030. Fire av dem skal tas gjennom opprustning av privatboliger, der Norge i dag bruker dobbelt så mye energi per innbygger som Sverige.

Ifølge Glava er det mest energi å spare på de 700.000–800.000 boligene som er bygget på andre halvdel av 1900-tallet. Der kan energibruken enkelt halveres gjennom etterisolering og utskifting av vinduer, fastslår den norske isolasjonsprodusenten. Kravene til U-verdier i vegger og tak er mer enn halvert siden 1980-tallet.

Termografi avslører kuldebruene

For å få en god pekepinn om hvor på huset varmen forsvinner, kan termografi være et sted å begynne. Enkelte mobiltelefoner har denne teknologien innebygd, og du får også kjøpt et godt såkalt varmekamera til under 10.000 kroner. Men det beste er naturligvis å få et profesjonelt selskap til å termografere bygget og analysere bildene for deg.

Dette bør gjøres før våren kommer. Dess større temperaturforskjell det er mellom ute og inne, dess tydeligere blir bildene. Tar du bildene når det er mørkt, unngår du også at sola lager misvisende varmefelt på huset. Termografering er basert på infrarød stråling og er ikke avhengig av lys.

Et bilde av ytterveggen tatt i kaldt vær, med varme på innendørs, vil vise hvor det eventuelt siver ut varme. Dette vil ofte være rundt vinduer og dører og høyt og lavt på veggen. Uisolerte felt vil også vise seg på denne måten og kan avsløre byggejuks.

De områdene hvor det er stor varmegjennomgang (kuldebru), vil være røde på bildet. Fargeskalaen i termografi går fra rødt, over gult og grønt til blått. Huset bør altså være mest mulig blått.

De rødaktige fargene viser hvor det er varmt, det vil si hvor det er varmeutslipp, og huset trenger isolasjon. De blå fargene forteller at huset er kaldt utenpå, fordi varmen holdes inne. De blå feltene er altså der huset er godt isolert.

Les også

Kommentarer (8)

Kommentarer (8)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå