Det er avdelingsdirektør Erland F. Grjotheim i Statsbygg som oppsummerer Statsbyggs erfaringer med byggautomatisering på denne måten. Samtidig bekrefter Grjotheim at bruken av byggautomatisering vil vokse i tiden som kommer.
– Det offentlige stiller stadig strengere krav til energibruk, det er ingen tvil om at byggautomatisering er et økende marked, sier Grjotheim.
Les om: Brenner seg ikke i solen
Flere fjernstyrte bygg
Han forteller at Statsbygg forsøker å legge mer inn i anleggene enn de til nå har gjort. Det skal frigjøre tid og ressurser for driftspersonell som også vil få muligheten til å fjernstyre bygg. Han sier at i Kirkenes følger driftsansvarlige tre bygg hver, uten å måtte rykke ut hver gang et eller annet skjer.
– Det er et mål at jeg, fra hovedkontoret i Oslo, skal kunne gå inn i alle bygg og hente status.
Men det er skjær i sjøen. Så langt har Statsbygg erfart at anleggene svært sjelden virker som de skal når ferdig bygg blir overlevert. Grjotheim åpner for at det alltid vil gå noe til til justeringer og tilpasninger, men ikke så mye som de nå opplever.
– Vi har bygg der det tar opp til to år å få anleggene til å virke som de skal. Det er ikke akseptabelt. Noen måneder er greit, men ikke år.
Blandet erfaring
Avdelingsdirektøren forteller at den statlige byggherren har blandet erfaring med leverandørene. Han mener alle enkeltkomponentene holder god kvalitet, men erfarer at systemforståelsen ofte ikke er god nok hos dem som prosjekterer og monterer anleggene, og at mange av årsakene til altfor lang innkjøringstid ligger her.
– Automatisering blir mer og mer komplisert og det er virkelig tverrfaglig. Det er i møtet mellom forskjellige fag, vi tror vanskelighetene ligger. Byggautomatisering inkluderer som oftetst både elektro- og VA-entreprenører. De snakker ikke godt nok sammen.
Ledelsen i Statsbygg forutså disse problemstillingene, og et arbeid ble startet for å føre dokumentasjon. I mai 2012 ble Projsekteringsanvisningen PA5601 Automasjon og SD-anlegg lansert.
Les også: Innsikt i automatiseringsfeltet fra Einar Bråthen
Strengere krav
Nå lover Grjotheim at Statsbygg vil stille strengere krav til sine leverandører, anleggene skal være testet og langt mer funksjonsdyktige enn det de har vært så langt. Statsbygg har erfart at selv om det er enkelte der ute som er svært dyktige, så er variasjonen for stor. Noen har høy kompetanse, andre har det ikke. Statsbygg ser også at det varierer for mye hos de store riksdekkende entreprenørene. I en region kan de ha dyktige folk med høy kompetanse, mens den samme entreprenøren vil streve på et annet sted.
– Dette skal vi som byggherre bli tydeligere på. Kanskje ikke på detaljnivå, men vi må stille sterkere krav til hvilke funksjoner vi vil ha.
Statsbyggs prosjektledere har sett mye variasjon i kompetanse, ikke bare hos entreprenørene, men også hos rådgiverne eller konsulentene.
– Det finnes gode konsulenter, men det er mangler hos flere. Vår erfaring er at den største kompetansen sitter i leverandørleddet. Siden automatisering er veldig tverrfaglig, er det vanskelig å se utenfor sin egen navle.
Tverrfaglig svikt
Han trekker frem Handelshøyskolen i Bergen som et eksempel på et sted der det har vært store vanskeligheter med byggautomatiseringen. Det er store og kompliserte anlegg, og Grjotheim ser mangel på tverrfaglig kontakt som en viktig årsak.
– Det er gjennomgående der vi har utfordringer. De tverrfaglige testene er ikke gode nok. Det har vist seg vanskelig for leverandøren å få tilstrekkelig informasjon fra de øvrige aktørene. Om vi får orden på den tverrfaglige kommunikasjonen, vil vi raskt komme til et langt bedre resultat.
En annen utfordring er valg av standarder som ikke snakker sammen. På en av høyskolene Statsbygg har forvaltningsansvaret for er det tre forskjellige styringssystemer.
– Der ligger det utfordringer i de offentlige innkjøpsreglene. Skolen ble bygget ut i tre trinn og har tre separate SD-anlegg. De som leverer hevder ofte at de har åpne og ikke proprietære standarder, men vi opplever ikke det.
