Statsminister Jens Stoltenberg gjorde et vanskelig politisk valg da han vedtok å bygge kraftlinje med luftspenn i Hardanger. Men ikke alle mener valget var tøft nok. En ny kraftlinje er ikke det Bergensområdet trenger aller mest, ifølge professor i energifysikk Jon Samseth ved Høgskolen i Akershus.
– Problemet er ikke løst ved å bygge ny kraftlinje. Vi er også nødt til å bygge ny kraftproduksjon i området, enten i form av gasskraft eller kjernekraft, sier Samseth, som også er professor II ved Institutt for kjemisk prosessteknologi ved NTNU.
Les også: Ja til bro, nei til kraftlinjer
Langtidsperspektiv
Samseth mener Norge ikke skal være redd for å bruke av sine gasskraftressurser.
– Av gasskraft og kjernekraft, er kjernekraft det billigste og sikreste. Derfor bør man velge å bygge ut denne energiformen, sier han.
– Er et kjernekraftanlegg billigere og sikrere enn et gasskraftverk?
– Ja. Et kjernekraftanlegg tar lang tid å bygge og det er dyrt i starten. Samtidig er den mer miljøvennlig, mer sikker og billigere i et langtidsperspektiv, mener Samseth.
– Hvor i Bergensområdet bør anlegget ligge?
– Jeg er ikke lokalkjent, så det har jeg ikke grunnlag for å mene noe om.
Kommentar: Hardanger-debatt uten teknologer
Velg sjøkabel
Fordi det vil ta minst ti år å bygge et kjernekraftverk, mener Samseth det er riktig å legge en ny kraftlinje mellom Sima og Samnanger.
Men regjeringen bør gå tilbake på vedtaket om ledning i luftspenn og legge sjøkabel i stedet, mener Samseth, selv om han tror på Statnetts ekspertise som mener sjøkabel er risikabelt ut i fra et forsyningsspørsmål.
– Jeg forstår hvorfor regjeringen har valgt som de har valgt. Ledning i luftlinje er billigste alternativ, og det er enkelt å gjennomføre reparasjoner. Men framtidige generasjoner vil synes det er fornuftig å velge sjøkabel, selv om det er dyrt i dag. Vi må gjenreise det klassiske miljøvernet i Norge, mener Samseth.
Bakgrunn: Slaget om Hardanger
Klassisk miljøvern
Professoren mener det klassiske miljøvernet har ligget dødt siden striden om Alta-utbyggingen.
– For første gang på flere tiår er fokuset på det klassiske miljøvernet tilbake. Det er på høy tid.
.png){kind=logo}
Samseth mener det er galt at vi er avhengige av svensk kjernekraft, og mener Norge bør være selvforsynt med kraft.
– Fornybar energi vil ikke dekke den effekten Norge trenger, den gir ikke alltid energi når du trenger det. For å unngå at nettet bryter sammen under de høye forbruksperiodene, må vi også ha mer tradisjonell kraftproduksjon.
Han sammenligner behovet for ny, ikke-fornybar kraftproduksjon med debatten om norske kornlagre.
Les også: Derfor er kabel ikke et alternativ
Avhengighet
– Da askeproblemene på Island ble spådd å ha negativ effekt på den norske kornhøsten, kritiserte flere at det er tiår siden Norge har hatt kornlagre i reserve. Vi har den samme problemstillingen nå, all den tid vi er avhengige av svensk kjernekraft, sier Samseth.
– Mange snakker om at Norge er i ferd med å gå inn i en periode med kraftoverskudd?
– Da har de tatt utgangspunkt i at kraftkrevende industri legges ned eller flagger ut, mener Samseth.
