KRITISK. - Det er bedre at Norge finansierer utbygging av fornybarkraft i land og at vi får det godskrevet av EU, mener Erling Disen. (Bilde: Mona Sprenger)

– Bygg i utlandet

  • Kraft

Erling Disen

Sivilingeniør. Jobbet i NVE fra 1956 til han gikk av med pensjon som vassdrags- og energidirektør i 1999. Var adm. dir. i Buskerud energiverk 1983-87. Medlem av energilovkomiteen, 1980 – 85.

– Det er ikke alright, mener den tidligere NVE-sjefen.

– Trenger ikke kraften

I dag er det 428 megawatt (MW) installert vindkraft i Norge. Disse har en produksjonskapasitet på godt under 2 terawattimer (TWh) strøm årlig. Med en felles sertifikatordning med Sverige vil det komme mye mer vind i Norge. Minium 7 TWh vind, mener bransjen. Det liker ikke Disen:

– Vi har allerede en bra kraftdekning. Vi trenger ikke mer kraft. Det vi mangler er nettutvikling. Småkraftverk er positivt for distriktene i den grad at det gir inntekter til lokale krefter. Vindkraft må subsidieres.

– Er ikke det hensikten med de grønne sertifikatene?

– Ja, men det blåser overalt. Vindturbinene kan plasseres der de trenger kraften. Det gjør ikke vi. Vi eksporterer i flere år enn vi importerer kraft.

Invester i utlandet

Disen frykter at Fornybardirektivet skal pålegge oss å bygge ut mer kraft enn vi trenger.

– Hvis vi må bygge ut 22 TWh, så er det mye. Da er det bedre at Norge finansierer utbygginger i land som trenger kraften og at vi får det godskrevet av EU.

Må få betalt

– Hva synes du om energibransjens ønske om å bli et grønt oppladbart batteri for Europa?

– Effektutbygging fører til mer kjøring opp og ned av vannet. Det kan vi gjøre i rimelig grad, der forholdene ligger til rette for det. Jeg ser ikke bort fra at det kan bli effektinstallasjoner nær utenlandskablene i Syd-Norge, men da må vi sørge for å få skikkelig betalt for det. Det får vi ikke i dag.

Luftlinje i Hardanger

Disen er svært skeptisk til at det skal bli sjøkabel i Hardanger:

– Det er ikke prisen jeg er skeptisk til. Det har vi råd til. Problemet er driftssikkerheten. Vi kan reparerer en luftledning på null komma null. Det er ikke tilfellet med en sjøkabel.

Etterlyser energimelding

Disen ønsker en mest mulig skånsom luftledning:

– Det er best for alle. Det finnes i hvert fall ingen eksempler på at en luftledning har ødelagt for turistnæringen. Den kommersielle turistnæringen har ingenting å frykte, mener han, og understreker at Norge trenger kraftledninger.

– Det er også tilfellet for Midt-Norge, sier Disen, som etterlyser en skikkelig energimelding fra regjeringen.

– Denne regjeringen har sittet lenge nå og det har vært snakk om en energimelding uten at det har kommet noe ut av det. Vi trenger en skikkelig politisk diskusjon om en hel del fundamentale problemstillinger som ledninger, effektkjøring og kabler.