Trondheim:Tekniske løsninger og styringssystemer er viktige for å få et godt inneklima og styre energibruken. Enda viktigere er det å bygge riktig.
I 2006 kommer det et energidirektiv fra EU vi må forholde oss til.
Professor, dekan og arkitekt Anne Grete Hestnes har jobbet med energiøkonomisering og alternative energikilder i hele sitt yrkesaktive liv. Nå har hun et halvt års studieopphold ved Danmarks Tekniske Universitet for å utvikle nye kurs og se på alternative læringsformer.
- Det blir feil å skjele til teknikken først. Når kostnadene til VVS-innstallasjoner overstiger byggekostnadene, burde varsellampene blinke. Vimå vi se på hva vi kan fikse med selve bygget, sier hun. Riktig bygde hus har mye lengre levetid enn løst utstyr. Anslagsvis 50 år kontra 15-20 år.
Vet for lite
En undersøkelse Varmeinfo fikk utført, viser at arkitekter vet lite om alternative boligvarmeløsninger. Den bekrefter også studier foretatt av dr. polit. Marianne Ryghaug ved NTNU (TU 02/03). De viser at arkitektene er lite interessert i problemstillingen og lite villige til å ta ansvaret for slike løsninger.
Med stigende strømpriser øker etterspørselen etter alternativer til elektrisk oppvarming. Bevisste kunder stiller krav til rådgivere, arkitekter og husleverandører. Samtidig krever ulike løsninger at beboerne vil bruke huset riktig.
- I passive solenergihus er veggene solfangere, og vinduene er plassert i forhold til lys og døgnrytme. Husene er selvforsynte med energi, men krever svært aktive beboere for å fungere optimalt. Jeg tror ikke moderne mennesker vil fly rundt og åpne og lukke vinduer og ventiler. Dermed fungerer ikke slike hus ideelt, understreker Hestnes.
Hun mener at kunnskap om energiøkonomisering og interessen for optimale boforhold er lik hos arkitekter og ingeniører: - Det handler om å lære av hverandre og kunne se ting på en annen måte.
Burde bo i by
Energibehovet i boliger er bortimot likt verden over. - Mengden isolasjon tilpasset klimaet er avgjørende, understreker Hestnes. Hun mener flere burde bo tettere sammen i byer, i mindre enheter - i felles hus. Samtidig advarer hun mot at denne boformen avføder behov for hytter og hus på landet:
- Kompenserer vi med moderne strømforbrukende hytter, er vi like langt. Denne utviklingen er tydelig i Danmark, understreker Hestnes. Hun tror ikke selve arkitekturen vil endre seg på grunn av miljøtankegangen eller klimatilpasning. Folk vil ikke nødvendigvis bo i "romskip" eller ha torv på taket når de velger et miljøvennlig hus. Først i 2030 anslår Hestnes at energibruken i norske hus er redusert nok til at vi ikke trenger å importere energi i tørre år.
