Oslo, her Barcode i Bjørvika, gir ikke inntrykk av en by som er opptatt av å spare energi. Men for et bysamfunn er energisparing mer enn summen av sparing i enkeltbygg. Også kommunen kan gjøre mye – om det prioriteres.
Oslo, her Barcode i Bjørvika, gir ikke inntrykk av en by som er opptatt av å spare energi. Men for et bysamfunn er energisparing mer enn summen av sparing i enkeltbygg. Også kommunen kan gjøre mye – om det prioriteres. (Bilde: Morten Normann Almeland)

Byer sløser med energi

EU forbereder felles standard for overordnede styringssystemer for energibruk. Det kan gjøre optimalisering og energisparing enklere enn det er i dag.

Verden urbaniseres

  • Byene vokser, og i 2050 vil 70 prosent av jordens befolkning bo i byer.
  • De neste 40 årene må vi utvide byenes totale kapasitet tilsvarende det som er utviklet over de siste 4000 årene. Mer effektiv bruk av energi er helt nødvendig.

Utfordringen for alle byer er at de har mange ulike systemer som ikke snakker sammen. Dermed klarer man ikke å optimalisere energiforbruket, som er helt nødvendig.

– Teknologien finnes, og det som ofte mangler er mer visjonære byutviklere som våger å utfordre den tradisjonelle tenkningen, sier Flavio Santos, VP Execution Center and Energy & Sustainability Services i Schneider Electric i en pressemelding.

Noen byer går foran og viser hva som kan oppnås. Barcelona, Boston og Stockholm er noen av de byene Schneider Electric jobber med som allerede kan vise til gode resultater. Totalt er det mer enn 200 byer som nå jobber etter «smart cities»-konseptet.

– Prosjektene viser at de fleste byer kan redusere strømregningen sin med 10–30 prosent årlig, sier Santos.

EU-standard

På NTNU i Trondheim sitter professor Annemie Wyckmans midt i den samme problemstillingen. Hun peker på at norske bygg i hovedsak er bedre isolert og har mindre energitap enn bygg i en rekke europeiske land. Dessuten er de lavthengende fruktene allerede høstet i Norge. Ifølge henne er det en rekke byer som er med i Smart Cities-konseptet i Norge. Blant dem er Kristiansand, Stavanger og Trondheim.

– Vi kan få til 30 prosent innsparing i norske byer. Det krever optimalisering, løsninger for at bygg kan levere strøm til nettet og gode systemer.

Styringssystemene er i dag ikke på plass. Wyckmans forteller at det i EU nå arbeides hektisk med å få på plass en europeisk standard for strømstyring i byer.

Hun oppfordrer norske bedrifter, forskningsmiljøer og myndigheter til å følge med og komme seg på banen.

– Med en slik standard blir man ikke avhengig av én leverandør. Det er nå en rekke utprøvinger i gang som kan påvirke hvilket utseende standarden får. De som nå er med vil i større grad påvirke den endelige standarden. I Norge kan både byggsektoren, industri og kommuner samarbeide om løsninger, sier Wyckmans.

Les: Bygg prosjekteres med løsninger fra 80-tallet

Innsikt og nye finansieringsløsninger

Det første steget for å bruke energien mer effektivt går på å vite i detalj når, hvor og hvor mye byen forbruker. Uten denne kunnskapen er det vanskelig å vite hvor man bør starte for å få best effekt.

– Vår erfaring er at man ofte sitter og styrer etter fragmenterte rapporter som viser energiforbruket flere måneder tilbake i tid. Det er ikke godt nok. Ideelt sett bør byens ledelse hver morgen få en enkel, men detaljert oversikt over energiforbruket fra dagen før. Uten den innsikten starter man i blinde, sier Santos.

Wyckman peker på at det også er mangel på koordinering mellom ellers gode systemer. Hun har selv besøkt et område i Japan, der Panasonic har utstyrt samtlige bygg med solceller og varmepumper.

– Men byggene er ikke samkjørt. Med felles styringssystem ville det vært mulig å oppnå store gevinster gjennom optimalisering.

Les: Velferdsteknologisk storsatsing mot 2020

Vanskelig å finansiere

Schneider Electric mener det største praktiske hinderet for mange byer er finansiering. Mange sliter med dårlig økonomi og må prioritere kortsiktig drift fremfor prosjekter hvor besparelsene kommer over tid. For mange er løsningen offentlig-private samarbeid. Med besparelser på opp til 30 prosent er det relativt liten risiko for en finansieringsinstitusjon å låne penger til slike prosjekter.

– Men det utfordrer den etablerte måten å tenke offentlige investeringer på, sier Santos.

Les også: Instrumenterer kraftverk for å finne virkningsgraden

Oppfordrer flere norske byer til å bli «smart cities»

– Norge har vært begunstiget med mye og rimelig energi. Å redusere energiforbruket har kanskje ikke vært på toppen av prioriteringslisten. Nå er tiden kommet for å tenke annerledes, av hensyn til økonomien og miljøet, sier Flavio Santos. 

Wyckmans sier at det også er svært viktig å bryte med tradisjonell fagoppdelling og bransjetenkning.

– Det er behov for nye forretningsmodeller. Vi ser allerede at bygningsforvaltere nå tilbyr energiforvaltning i tillegg til lokaler. Vi ser også at norske energiselskaper kommer på banen for å utvikle gode løsninger for optimal energibruk. Selv om det på kort sikt minker salget deres så får de et nytt produkt som også kan selges internasjonalt. Her har norske aktører muligheten til å ligge i front, sier Wyckmans.