Regelovervåkerne i Brüssel jobber med den norske saken.
– Vi arbeider med EU-kommisjonen og ESA for å få til en avtale slik at våre CO 2-prosesser går som forutsatt, sier Åslaug Haga.
Under lupen
Det er spesielt de norske finansieringsordningene hvor staten dekker kostnadene som er under lupen.
Diskusjonen er om EU-kommisjonen kommer til å gå for planene om 10 – 12 fullskala demonstrasjonsprosjekter, og om de norske prosjektene på Kårstø og Mongstad kan komme inn under disse.
Les også:
Vil bremse Kårstø-rensing
Svindyre karbonkutt
Slik vil Bellona løse klimakrisen
Grønt lys for CO2-subsidier
Pass på trykket
– Men uansett kan vi ikke bygge renseanlegg uten at vi kan lagre CO 2 sikkert over lang tid. Å bruke milliarder på renseanlegg uten å finne en lagringsløsning er å sløse med pengene, mener CO 2-general i StatoilHydro, dr.ing. Tore Torp.
Han mener at lagring i grunnen er sikkert. – Det har vi bevist på Sleipner hvor vi har injisert 10 millioner tonn CO 2 over 10 år, ned i Utsira-formasjonen i Nordsjøen. Målinger viser at det ikke lekker CO 2 ut av vannreservoaret.
– Men erfaringen nå sist med Tordis viser at vi må være forsiktige med trykket. Dekkbergarten kan sprekke dersom det blir for høyt, sier Torp.
Les også: Brønnproblemer for Tordis
København er målet
Haga er enig med Torp og mener at det viktigste som gjøres nå, er å få alle EU-landenes aksept for lagring i grunnen.
– Skepsisen er stor til lagring ute i Europa. Derfor må vi arbeide for troverdighet i opinionen. Til dette har vi en rekke miljøbevegelser med oss, selv om Greenpeace ikke ser at CO 2-fangst og lagring er en løsning på klimautfordringene. Det er en uro for at dette ikke er trygt nok, sier statsråd Haga.
– Vårt mål må være å få de andre landene med på at CO 2-fangst og lagring er en viktig del av løsningen og få dette inn i klimamøtet i København, sier hun.
Feil fokus
Greenpeace presiserer at de ikke er motsandere av CO2-håndtering, selv om de frykter for sikkerhetsaspektet.
.png){kind=logo}
- Vi er redd CO2-håndtering tar fokus og ressurser vekk fra viktigere virkemidler som energieffektivisering, sier fungerende Greenpeace-leder i Norge, Bente Myhre Haast til TU.no
Synker til bunns
Torp mener at skepsisen bunner i manglende kunnskap om CO 2.
– CO 2 løses svært fort opp i vann. Over tid, geologisk sett kort tid, vil den binde seg til vannet. Vann med CO 2 er tyngre enn vanlig vann og vil synke til bunns i et reservoar og bli der. Sannsynligheten for at CO 2 kommer ut i atmosfæren er forsvinnende liten, sier han.
Stor lagerkapasitet
Oljedirektoratet (OD) mener at Johansenformasjonen, som ligger under Troll Vest -reservoaret, vil være best egnet til å lagre CO 2. ODs analyser viser at det vil være mulig å lagre 310 milliarder tonn CO 2 i reservoarer på norsk sokkel. Det tilsvarer 6000 år med CO 2-utslipp på dagens nivå i Norge.
OD vil bore en brønn i Johansenformasjonen for å ta opp kjerneprøver for ytterligere analyse av de geologiske egenskapene, samt å forvisse seg om at det ikke finnes hydrokarboner i reservoaret.
