Avhandlingen tar utgangspunkt i at programvare i datamaskiner utfører tjenester for brukerne, og at det i tradisjonell programvareutvikling fokuseres på å finne de riktige tjenestene og lage programvaren slik at disse tjenestene tilbys på en optimal måte.
Kvaliteten til tjenestene som programvaren tilbyr brukerne, blir normalt ikke vurdert før systemet er ferdig utviklet og settes i drift. Da kan man f. eks. oppdage at man må kjøpe en større eller hurtigere datamaskin eller investere i høyere nettverkskapasitet. Spesielt i programvaresystemer hvor tjenestene tilbys over et nettverk, er det viktig å tenke på kvaliteten til tjenestene underveis i utviklingen.
Nettverk introduserer forsinkelser og upålitelighet i kommunikasjonen mellom komponenter i programvaren, noe som kan føre til at brukerne blir misfornøyde med programvaren selv om den tilbyr de ønskede tjenestene. Man ønsker derfor å ta hensyn til tjenestekvaliteten under utvikling, og ønsker å kunne formelt spesifisere og håndtere aspekter slik som pålitelighet, forsinkelse, lyd- og bildekvalitet, stabilitet, nøyaktighet, etc.
Det har i dette doktorgradsarbeidet blitt utarbeidet et begrepsapparat for å kunne, under utvikling, spesifisere tjenestekvalitet. Dette begrepsapparatet kan benyttes for å spesifisere kvalitetskrav fra brukerne og relatere disse til detaljerte krav til oppførselen til enkeltkomponenter i programvaresystemet. Det har også blitt diskutert hvordan slike spesifikasjoner kan benyttes når programvaren er i bruk. Når omgivelsene endres, f eks ved at nettverket blir overbelastet, kan slike spesifikasjoner benyttes mens systemet tilpasser seg de nye omgivelsene.
Arbeidet er utført ved Sintef Tele og data, Oslo og innlevert til Institutt for informatikk. Veileder har vært Arne-Jørgen Berre.
