I Sverige installeres varmepumper i flere og flere sommerstuer og hytter. Om sommeren brukes de til kjøling. (Bilde: colourbox)
For et katteliv! Har ikke matmor varmepumpe, så er det å håpe at den gode gamle vifta virker. (Bilde: colourbox.com)
Varmepumpens innedel. De fleste typer kan også brukes til kjøling om sommeren. Da går imidlertid strømregningen opp. Besparelsen på strømregninga blir dermed ikke like god. Likevel koster kjølingen relativt sett lite.
Når gradestokken inne kryper opp mot 30 og varmepumpen kan få temperaturen ned til 25, kan det være fristende å skru den på så svettedråpene forsvinner. (Bilde: colourbox.com)
(Bilde: colourbox.com)

Bruker varmepumpe til nedkjøling

  • Kraft

Stadig flere kjøper luft-luftvarmepumpe til huset.

I utgangspunktet vil de fleste spare penger på oppvarming. Men så kommer den varme sommeren.

Da oppdager mange at varmepumpen også kan sende kjøligere luft ut i huset.

I Sverige installeres stadig flere varmepumper i hytter og sommerhus.

Bakside

Å installere en luft-luftvarmepumpe gjør at mange kan bruke sommerhuset også vinterstid, men de fortsetter å bruke varmepumpen når sola begynner å steke - for å kjøle ned huset.

Det liker svenske energimyndigheter dårlig.

Anders Odell er ekspert på varmepumper i svenske Energimyndighetens testlab.

Spare - sløse

- Det er en bakside ved dette, man risikerer å bruke opp den energien man sparer vinterstid. Varmepumper er egentlig ikke egnet til å kjøle ned luft, men det virker som om mange har et stort komfortbehov i dag. Det ser vi også på bilmarkedet, hvor de fleste ønsker aricondition. Dette øker energiforbruket, advarer Odell.

Bård Baardsen i Norsk Varmepumpeforening støtter ikke Odells advarsel.

Han er kjent med at også nordmenn bruker varmepumpe til nedkjøling, men han mener ikke vinningen går opp i spinningen.

- Tull

- Det er bare tull. I den grad det er behov for nedkjøling om sommeren, så gjør de det. Men vi mener at det ikke går mye energi til akkurat dette. Man trenger feks ikke å senke temperaturen med mer enn fem grader, dersom det er 30 varmegrader ute. Om vinteren vil man kanskje øke temperaturen fra 0 til 20 grader. Det er stor forskjell, sier Baardsen.

Han viser til beregninger Enova gjorde i 2003 som viste at i snitt 30 KWh ble brukt til kjøling - blant de forbrukerne som hadde fått støtte til kjøp av luft-luftvarmepumpe. Til sammenligning ble 5116 KWh brukt på oppvarming.

- Det er ikke noe som tilsier at dette skal endre seg, sier Baardsen.

Slutt på støtte

I 2003 Enova privatpersoner økonomisk støtte til kjøp og installering av luft-luftvarmepumper, for å få opp antall varmepumper i Norge. Nå som markedet for disse pumpene har eksplodert og prisene har sunket, gir Enova bare støtte til varmepumper i vannbårne oppvarmingssystemer.

I dag er det bare Oslo kommune og noen svært få andre kommuner som har lokale støtteordninger til kjøp av luft-luftvarmepumper.