Northguider grunnstøtte på Svalbard

Bruker isbjørn-GPS for å spore havarert tråler nord for Svalbard

Tåler polarforholdene best.

Northguider gikk på grunn den 28. desember i fjor.
Northguider gikk på grunn den 28. desember i fjor. (Foto: Kystverket)
EKSTRA

Tåler polarforholdene best.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Tråleren Northguider havarerte nord for Svalbard på slutten av fjoråret, og har blitt liggende på grunn. Fiskebåten kommer ikke til å bli fjernet før i august, på grunn av hekketiden til fuglene i området. Ising og drivis har også bidratt til å forsinke bergingen.

For å overvåke bevegelsene til tråleren i mellomtiden, har bergingsmannskapene festet tre ulike posisjoneringssystemer om bord. Det ene er en AIS-bøye som brukes for å plotte inn posisjonen slik at andre skip i området kan se den. Det andre er et Inreach-system, et GPS-system som brukes av trålere i områder med dårlig dekning. Og det tredje er et halsbånd som brukes for å merke og spore isbjørner på øygruppen.

Slik ser isbjørnsenderen ut etter at den er montert på fartøyet. Foto: Kystverket/KV Svalbard

– Vi fikk lånt denne isbjørnkragen fra noen kontakter fra Polarinstituttet i Longyearbyen. Dette er et system vi vet fungerer der oppe og som er testet ut av isbjørner. Det sender signaler i kulde og under vann. Det bruker eget batteri, i motsetning til de andre systemene som er koblet til fartøyets batterier. Det kan ikke skje noe med dette systemet, så vi stoler mest på isbjørnkragen av de tre systemene, sier Rune Bergstrøm, seniorrådgiver i Kystverket.

43 effektive minusgrader

I en pressemelding melder Kystverket at de sammen med kystvaktskipet Svalbard har gjennomført en operasjon for å sikre havaristen bedre slik at den kan bli liggende fram til de får fjernet fartøyet. 

I løpet av toktet opplevde de effektive temperaturer ned mot 43 minusgrader. 

I tillegg til å merke fartøyet har bergingsmannskapene festet to anordninger som skal brukes i tilfelle fartøyet synker. Den ene er en messengerline - en line som brukes for å taue skip - som er festet forut og bak på tråleren. Linen skal kunne gjøre det enklere å dra opp båten hvis den synker.

En slepeline er i tillegg festet rundt tråleren slik at de skal kunne berge den hvis de kommer til før den synker.

Kun 23 prosent av kyst- og havområdene rundt Svalbard er kartlagt med moderne metoder, skriver Svalbardposten, og Kartverket kan ikke garantere at det ikke finnes grunner og hindringer som ikke er registrert på dagens kart.

– Overraskende lite kunnskap

Ifølge Bergstrøm er sikringsoperasjonen blant de ytterst få som er gjennomført under slike forhold, noe som gir dem ny kunnskap om isen og hvordan bergingsoperasjoner bør gjennomføres i nordområdene i framtiden.

– Det finnes overraskende lite kunnskap om tykkelsen og størrelsen på isflakene der oppe. Dette er absolutt noe flere burde sett på, for denne typen kunnskap kommer til å bli viktig for Norge ettersom det blir stadig mer aktivitet i området, sier han.

Bergstrøm sier de kommer til å publisere noe om erfaringene etter hvert, og at KV Svalbard gjorde målinger av istykkelsen mens sikringsarbeidet pågikk. 

– Bare det at å gjennomføre en slik operasjon under slike forhold tar 10 ganger lenger tid enn under vanlige forhold, er en viktig erfaring. Vi har også lært mye om sikkerhetsrutiner for personell, som at det bør være to personer for å operere en kran under slike forhold. 

På grunn i naturreservat

Northguider gikk på grunn i Kinnvika på Nordaustlandet på Svalbard den 28. desember i fjor. De 14 personene om bord ble alle evakuert, og ingen ble skadd. Ifølge NRK tok det 1,5 time fra nødsignalet ble sendt ut, til det første bergingshelikopteret kom.

Bergstrøm påpeker at det er rederiet, forsikringsselskapet og bergingsselskapet som har gjort mye av jobben på stedet, mens Kystverket har påsett at de følger påleggene som er gitt.

I løpet av januar ble tråleren tømt for totalt 332.000 liter diesel. Alt annet som kan forurense omgivelsene - plast, vaskemiddel, elektronikk og brannslukkingsapparater - ble også fjernet fra tråleren.

Reketråleren er eid av Austevoll-rederiet Opilio. Rederen sier de vil fiske i samme område, på samme årstid også i framtiden. 

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå