Hammersborg, Oslo: Onsdag fikk Teknisk Ukeblad slippe inn på byggeplassen for det nye regjeringskvartalet, som ifølge regjeringens forslag til statsbudsjett nå har en prislapp på 53,5 milliarder kroner, mot 49,2 milliarder i fjorårets budsjett.
Foranledningen for omvisningen var at Skanska er tildelt kontrakten som totalentreprenør for C-blokka, som skal huse flere sentrale departementer. Ifølge Statsbygg er de i en fase av byggeprosjektet der 650 arbeidere er innenfor byggegjerdene hver dag. I sum bygger de nå for mellom 450 og 500 millioner i måneden.
– Det er to–tre ungdomsskoler i måneden, det, bemerker prosjektdirektør Jard Bringedal i Statsbygg.
Bare byggetrinn én har kostnadsramme på 24 milliarder kroner.
– Her er vi på plan med både kostnader og fremdrift, sier Harald Nikolaisen, administrerende direktør i Statsbygg, til TU.
I Statsbudsjettet for 2024 er er byggetrinn 2 og 3 anslått å koste 17,5 milliarder kroner, penger som foreløpig ikke er vedtatt av Stortinget. I tillegg kommer kostnader til 22. juli-senteret på i overkant av en halv milliard, ombygging av Ring 1 samt diverse andre kostnader til infrastruktur og energiløsninger som bringer antatt sluttsum opp i 53,5 milliarder kroner. Det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til estimatene.
Sikkerhet koster
– Nå gjør vi klart for byggetrinn to. Vi har avholdt konkurranse om hvem som skal være entreprenør på C-blokka, og valget falt på Skanska, bekrefter Nikolaisen.
Verdien av denne kontrakten er rundt to milliarder. Etter planen starter andre byggetrinn i 2025 – under forutsetning av at Stortinget vedtar prosjektet som Statsbygg og Skanska skal utarbeide i fellesskap. De har inngått en såkalt samspillskontrakt, som innebærer at entreprenøren trekkes inn på et tidligere stadium enn det som har vært vanlig i byggeprosjekter tidligere.
– Entreprenørens praktiske erfaring kommer godt med i denne fasen. Det gjør at vi tar bedre beslutninger, mener Nikolaisen.
Han forteller at det er kravene til sikkerhet som gjør at alt på Regjeringskvartalet koster mer enn andre bygg.
– Vi bygde tilsvarende volum på Barcode som fase én her, og prisen var en helt annen. Differansen kan i høy grad tilskrives sikkerheten, sier han.
Økte krav til både bygningenes sikkerhet og til informasjonskontroll virker fordyrende.
– Alt er mer komplisert her. Vi må hele tida passe på hvem som får vite hva, og det skaper mer byråkrati, sier Nicolaisen.
Flere departementer ennå ikke fordelt
Det er Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Kunnskapsdepartement som skal flytte inn i C-blokka, som Skanska skal bygge.
Fra før av er det klart at Statsministerens kontor (SMK) og Utenriksdepartementet skal sitte i D-blokka. Før terrorangrepet 22. juli 2011 holdt SMK til i toppen av Høyblokka, men det er nå blitt plassert i D-blokka.
Finansdepartementet blir værende i G-blokka, mens Justisdepartementet skal flytte tilbake til Høyblokka der de befant seg før terrorangrepet. Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet blir plassert i A-blokka.
De fem øvrige departementene – Samferdselsdepartementet, Olje- og energidepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet og Barne- og familiedepartementet – er ikke fordelt inn i byggene ennå.
