Bare i år settes det av 233 milliarder på oljefondet. Med slike kjempeoverskudd har ikke staten problemer med å få tak i penger. Derfor er det prisverdig når regjeringen sier at det viktigste er å rasjonalisere offentlig sektor. Men spørsmålet er om de klarer å få det til.
Riktignok gjennomføres en omfattende eierreform for sykehusene. Staten overtar for å få en mer samordnet spesialisthelsetjeneste hvor ressursene skal utnyttes bedre. Forslaget inneholder svært lite om det største problemet i helsevesenet, finansieringen. Dermed kan det fortsatt bli lange køer og ventelister for å få nødvendig behandling, blant annet for rygglidelser. Noe som koster næringslivet dyrt.
Norsk næringsliv og konkurranseutsatt industri belastes enda mer, når regjeringen har som overordnet mål å styrke offentlig sektor ved å overføre arbeidskraft og kapital fra privat sektor og konkurranseutsatt industri. Og den nye ledelsen i Landsorganisasjonen applauderer. Konkurranse- og nyskapingsevnen i vår eksportrettede industri reduseres. Skattesystemet oppfordrer ikke til nyskaping og utvikling. Heller ikke regjeringens politikk levner forskning og utvikling gode vilkår.
Resultatet ser vi. Mange teknologibedrifter flytter aktiviteten sin utenlands Tilbake blir de bedriftene som ligger i Norge av naturgitte årsaker, som våre smelteverk og små skipsverft som betjener fiskeri, olje og gassindustri.
Spørsmålet er om dette er fremtidsrettet. Nå er tidspunktet for å satse på ny teknologi som danner grunnlaget for fremtidig industri, sysselsetting og velferd. Det må være samsvar mellom aktivitetsnivået i privat og offentlig sektor. Skal norsk industri leve videre, må det være den som leder an.
Industrien er det eneste instrumentet vi har for å se om vi er konkurransedyktige. Det er ingen skam å snu.
