klima
I TU nr 20/02 presenterer to forskere fra Grid-senteret i Arendal resultater fra satellittovervåking av breer og bredemte sjøer i Bhutan og Nepal. Forfatterne varsler at flomkatastrofer vil ramme bosetninger nedstrøms bredemte sjøer etterhvert som breene smelter ned og ikke lenger kan "holde på vannet". Dette fenomenet er for såvidt kjent også fra vårt eget land hvor uttappingen av det bredemte Demmevatnet ved Hardangerjøkulen forårsaket store ødeleggelser i Simadalen i 1893 og 1937.
Forfatterne er imidlertid på ytterst tynn is når de skriver at "dersom verdens isbreer fortsetter å skrumpe inn slik vi ser i Himalaya, vil mange elver og ferskvannssystemer tørke inn". Dette er feil resonnement; når breer skrumper inn, så betyr dette at de avgir ekstra smeltevann og elvene nedstrøms får en større vannføring enn om breene hadde vært stabile. Breisen er en hydrologisk "bankkonto" hvor naturen skyter inn vannkapital i år med brevekst og tar ut igjen kapitalen i år med ekstra smelting. Det kan synes som forfatterene her er blitt fristet til å hekte seg på den "klimaendringsbegredligheten" som media elsker å fokusere på, oftest uten å stille kritiske spørsmål ved den faglige basisen.
Arve M. Tvede, Asker
