Med Ultra Wide Band radiokommunikasjon (UWB) får man ekstremt høy overføringskapasitet over korte avstander, typisk noen titalls meter.
Det er snakk om flere hundre megabyte pr. sekund med sendereffekter så lave at de knapt overstiger det som vanligvis regnes som bakgrunnsstøy.
Med sin store overføringskapasitet er UWB et alternativ til ledningsbasert overføring mellom ulike typer hjemmeelektronikk som stereoanlegg, TV- og DVD-apparater, eller mellom PC-en og en ekstern harddisk.
UWB kan være en konkurrent eller et komplement til dagens Bluetooth-løsninger.
Kjempemarked
Går det som Intel vil, vil de første produktene komme på markedet allerede neste år. De er også svært optimistiske med hensyn på den videre utviklingen på dette feltet.
De mener at det i 2008 vil være mer enn 150 millioner apparater utstyrt med UWB-kommunikasjon.
Skjær i sjøen
Det er imidlertid minst en hake ved Intels optimisme. For det første finnes det ikke standarder for slik frekvensbruk. I dag er det ikke tillatt å utnytte frekvensspekteret på denne måten. Alle som har jobbet med standardisering vet at dette er et tidkrevende arbeid.
Det er ennå ikke foretatt nøye nok vurderinger av eventuelle akkumulerte radioforstyrrelser i et fremtidsscenario med milliontalls UWB-sendere. Det er mange kritiske eksisterende radioforbindelser å ta hensyn til, som GPS-mottagere, nødsamband og militær elektronikk.
Intel legger ned betydelige ressurser i arbeidet mot standardiseringsorganet IEEE, faktisk mer enn de bruker på selve teknologiutviklingen. Men utsiktene til en rask løsning av standardiseringsspørsmålet blir ikke bedre av at en annen storhet i kommunikasjonsteknologiens verden, Motorola, arbeider med en konkurrerende UWB-spesifikasjon.
