I dag er overvåkingsflyet avhengig av satellittlinje for å overføre bilder og rapporter til bakken.
– Det er så tregt og ustabilt at det lar seg i praksis ikke bruke, sier overingeniør Ove Njøten ved avdeling for Beredskap og miljø i Kystverket.
Etaten leier et fly fra Helitrans til overvåking av mulig forurensing langs kysten. Her er det gjort enkle forsøk med bærbar pc og modem for mobilt bredbånd fra leverandøren ICE om bord.
3000 fot
– På den måten fanget vi rett og slett opp signalene som ICE distribuerer på bakken, og forbindelsen var overraskende både med hensyn til kapasitet og stabilitet, sier Njøten. Testene ble gjort i 3000 fots høyde, mellom 12 og 15 nautiske mil fra kysten, som er normal overvåkingsflyging.
– Dagens satellittløsning gir 9,6 kilobit pr. sekund. ICE-testene viste jevnt over 500 kilobit i sekundet. Det blir jo en helt annen verden, sier overingeniøren.
Knapp bredde
ICE benytter moderne 3G-teknologi på frekvensene i det tidligere NMT-mobilnettet.
– Vi brukte NMT-nettet da det ble brukt til mobiltelefoni. Frekvensene her er stabile nok til å benyttes i flyhastighet. Men den gang var det knapt båndbredde nok i datatrafikken til å sende ett komprimert bilde. Dagens teknologi på de samme frekvensene ser ut til å være noe helt annet, sier Njøten.
Raskere utrykning
– Hvilket behov har dere for datatrafikk?
– Ved en akutt forurensing kartlegger vi situasjonen ved hjelp av bilder, video og rapporter. Nå kan vi få en reell mulighet til å forsyne Kystverkets aksjonsledelse med denne informasjonen umiddelbart. Det betyr tidligere overblikk over situasjonen og raskere tiltak enn det som er mulig i dag, svarer Njøten.
Mobilt bredbånd har i dag begrensninger i kapasiteten sammenlignet med faste linjer.
– Det betyr at det foreløpig ikke er mulig å forsyne aksjonsledelsen med direkte videobilder, ifølge Njøten.
Usikkert
Nå venter Kystverket spent på godkjenning fra det europeiske luftfartstilsynet, European Aviation Safety Agency (EASA).
– Konkret handler det blant annet om forsvarlig montering av antenne på undersiden av flyskroget, opplyser Per Ingar Mortensen, sjefingeniør som leder bredbåndsprosjektet for Helitrans og Kystverket. Det er usikkert når det foreligger en avklaring.
– Stor forretningsmulighet
ICE-sjef Matthias Peter øyner en stor mulighet ved å forsyne luftfarten med mobilt bredbånd.
– Dagens basestasjoner sender signalene bortover og litt nedover – i alle fall ikke oppover. Derfor er det artig å høre at Kystverkets tester gir så gode resultater, sier administrerende direktør Matthias Peter hos Nordisk Mobiltelefon, som leverer ICE-løsningen.
Han ser et stort potensial for flytrafikken, siden rekkevidden på hans nett er såpass stor.
– Vi kan jo sende over 60 kilometer fra hver basestasjon. Ved å vende antennene oppover, vil det gi dekning i de høydene som ordinære rutefly benytter, sier Peter til teknisk Ukeblad.
En av utfordringene blir å få til en smertefri overføring av trafikk når et fly beveger seg fra en basestasjons dekningsområde til et annet.
– Vi må ha ganske store celler reservert for flytrafikken, og alle de tusenvis av basestasjoner som finnes på bakken må være kartlagt for å unngå forvirring, sier ICE-sjefen. Foreløpig har han ingen konkrete planer om kommersielle tilbud om mobilt bredbånd i fly. I første omgang skal Peter innhente informasjon om erfaringer fra USA.
