Hvorfor grave bredbånd frem til hver husstand når alle boliger har en fullt brukbar strømforsyning som kan utnyttes?
Det spørsmålet har Geir Vavik i selskapet GMV Cable & Wireless gjort noe med. Konkurrenter spiler i en lavere divisjon, ifølge selskapet.
Dørstokkmila
Selskapet hans har utviklet teknologi som gjør at bredbånd kan benytte strømnettet til å formidle bredbånd de siste hundre meterne inn til husstandene. Det gjør at den siste og dyreste biten av framføringen, den såkalte ”last mile”, kan bygges ut mye billigere.
I byer og tettsteder er det ofte mindre enn 300 meter fra nettstasjonen som fordeler 230 volt til boligene, mens i distriktene kan det være opptil en kilometer.
Dekker begge
— I begge tilfeller egner denne teknologien seg veldig godt, sier Vavik.
I byer som Trondheim går det ofte seks til sju parallelle ledninger ut fra en 230 volts nettstasjon. På hver av ledningene henger det oftest to koblingskasser, eller gateskap som de også kalles. Hver av disse forsyner gjerne fire boliger. Det betyr at det ofte er 40 til 50 boliger på en nettstasjon. I Trondheim er det 90 000 strømabonnenter fordelt på rundt 2000 nettstasjoner, sier Vavik.
Lite tap
Vavik er ikke alene om å utnytte strømnettet til bredbånd. Det å ha en fiks ferdig kabel rett inn i boligen er svært fristende for mange leverandører.
Tradisjonelt har telefonkabelen blitt utnyttet til dette, men krav til flere TV-kanaler, internett, telefon og nye tjenester gjør at båndbredden blir for liten. Problemet med strømnettet har vært reflekser og store tap fra nettstasjonen til boligen.
Utkonkurrerer andre
— Konkurrentene våre klarer ikke å få frem et godt signal lenger enn til den første koblingskassen og det begrenser teknologien veldig. Vi har arbeidet med dette i åtte år og investert rundt 30 millioner kroner i teknologien. Vår plattform gjør det veldig billig å nå frem til alle boligene fra nettstasjonen med en svært robust bredbåndsforbindelse. Stort sett kan vi levere 120 til 220 Mbit/s til hver kunde, men i absolutt verste tilfelle når vi likevel mellom 30 og 50 Mbit/s, sier Vavik.
Kostnad
Ifølge Vavik koster det 10-30 000 kroner å koble til en bolig med fiberkabel. Brukes strømnettet, kan kostnaden reduseres til rundt 1500 kroner.
—Vi har kontakt med mange e-verk som er interessert i teknologien. I tillegg til å øke tjenestetilbudet til abonnentene er teknologien spesielt interessant for dem nå når de nå skal fjernavlese strømmålerne, sier Vavik.
