ENERGI

Boston-professor: All vår forskning tilsier at det ikke blir veldig utbredt å koble seg av strømnettet

Per i dag er pumpekraft det eneste som kan gi oss energilagring i den størrelsen verden trenger, påpeker professor Peter Fox-Penner.

21. mai 2020 - 10:11

– Det er mye snakk om off-grid, men all vår forskning tilsier at det ikke kommer til å bli særlig utbredt å koble seg av strømnettet. Tvert imot blir kraftnettet stadig viktigere, mener Peter Fox-Penner.  

Han er professor ved Boston University og direktør for deres senter for fornybar energi. Han er også partner i det amerikanske investeringsselskapet Energy Impact Partners, som jobber for et nytt og moderne energisystem.

Webinaret er en del av Driva2020-konferansen, arrangert av klimainvesteringsselskapet Nysnø. 

Kan ikke forsyne en by med solceller

I sin nye bok, Power After Carbon, fokuserer Fox-Penner på utfordringene kraftnettet står overfor når samfunnet skal bli helelektrisk og fornybart.

I boka prøver han å svare på hvor stort kraftsystem vi egentlig trenger til den fornybare energien, og hvordan det kan bygges raskt og på en måte vi har råd til.

Han skriver at kraftsystemet vil trenge store mengder batterier, og at lokalprodusert strøm vil bli viktig. Likevel sier han at solceller ikke vil kunne levere i nærheten av de fleste byer trenger. 

– Her i Boston kan vi få 16 prosent av strømmen fra solceller på tak. Phoenix, Arizona, kan få nesten all sin strøm fra sol. Men da trenger man mye lagring, og man må dekke en fjerdedel av Phoenix for å kunne gå off-grid, sier Fox-Penner. 

Han tror ikke det blir utbredt i fremtiden heller. «For det første må prisen på energi fra solceller på taket være rimelig, sammenlignet med å kjøpe solstrøm fra store anlegg og sende det gjennom nettet. Nå for tiden er småskala solceller omtrent dobbelt så dyrt som storskala solenergi, og gapet har i det siste blitt større, ikke mindre», skriver han i boka.

Mange utfordringer for nettselskapene

Vis mer

Han ser en rekke store utfordringer for de sentrale kraftnettene i årene som kommer:

  • Mye væravhengig, fornybar energi. 
  • Lokal egenproduksjon av strøm som nettselskapene ikke kontrollerer
  • Lavere energiforbruk gir lavere inntekter, samtidig som nettselskapene må investere i mer fleksibelt nett
  • Kostnader på grunn av mer ekstremvær 

Han ser også en politisk risiko for oppstykking i mikrogrid på lang sikt. 

Men teknisk sett mener han at det tradisjonelle kraftnettet må være selve kjernen i elektrifiseringen av samfunnet. 

Massiv energilagring vil kreve pumpekraft

Fox-Penner skriver at et felles kraftnett har klare fordeler, og at de er størst når det lokale nettet også er en del av en større helhet. En del av det bildet er pumpekraft - det eneste som per i dag gir energilagring i terawattime-skala:

– Etter mange tiår uten bygging av ny pumpekraft, ligger det nå 48 søknader hos den amerikanske regjeringen, skriver Fox-Penner i boka.

Han ser for seg en framtid med mer egenproduksjon av strøm, hvor bilen er energilager, og hvor effektstyring og energisparing blir tjenester man kjøper gjennom strømnettet.

– Sannsynligvis blir dagens nettselskaper hybridplattformer som styrer et nett som et åpent for mange markedsdeltakere. Det kan være aggregatorer, demand/response-tjenester og kunder som kommuniserer gjennom marked og prissignaler.

Tress er den eneste isen vi finner på produksjonslinjene før juleferien.
Les også

Den nye varmepumpa til Diplom-is er nedbetalt på ett år

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.