Arkitekt og dr.ing. Hans Skotte ved NTNU tok i vår doktorgraden på en studie av hvordan internasjonal boligbygging i krigsområder fungerer ut over perioden av nødhjelp. Han fant at svært mye av investeringene raskt forslummer og forsvinner.
Boligbygging er ikke det samme som fredsbygging, selv om dette har vært et sentralt mål for all internasjonal boliginnsats. Folks boliger er for private til at boligbygging bidrar til å forsone tidligere fiender. Arkitekt Hans Skotte (59) fra Trondheim har sett på internasjonal bistand til boligreisning i krigsherjede områder, og hvordan slik bistand kan bidra til langsiktig gjenreisning.
Dagens kriger preges av store demografiske forkastninger, ofte knyttet til befolkninggruppers etniske tilknytning. Dette fører til enorme boligbehov. Doktorgradsarbeidet dreier seg ikke om nødboliger, slik vi finner dem i flyktningleire, men om permanent boligbygging/boligreising. Hjelp til boligreising er et av de største internasjonale innsatsfeltene i krigsherjede områder.
Arbeidet analyserer bakgrunnen for, gjennomføringen av og foreløpige virkninger av tre store boligprosjekt reist i Bosnia. To var bygd for å avhjelpe den akutte bolignøden i de områdene folk måtte flykte til etter å ha blitt fordrevet. Det siste var et boligprosjekt som gjorde det mulig for tidligere fordrevne å flytte tilbake.
Skottes funn viser at krigens «logikk» og «følelse» på en avgjørende måte styrer planleggings- og gjennomføringsprosessene. I krigsfasen gis det lite rom for langsiktige betraktninger. Det er noe av årsaken til at mye av det som ble bygd, nå er i ferd med å bli slum, og at det i dag står 10.000 forlatte - nybygde - boliger i Bosnia.
I den senere gjenoppbyggingsfasen ble boligene symbol på gjenstridig motstand. Boligen viser seg å være et altfor privat symbol til å bidra til forsoning og fredsbygging. Det kan være årsaken til at boligbyggingens økonomiske potensial er blitt nedprioritert. Det er bygd boliger for 4-5 milliarder kroner i Bosnia. Størsteparten av dette beløpet er trolig gått til import av byggevarer. Dette har styrket nabolandenes økonomi, men vanskeliggjort gjenreisningen av Bosnia.
Det har vært lite forskning på dette området i Norge. Skotte har imidlertid hatt nær kontakt med en rekke internasjonale forskere og håper at noe av den kunnskapen han har opparbeidet kan pløyes tilbake både til norsk politisk nivå og ut til organisasjonene som faktisk gjør jobben. (Ikke helt riktig, mener Skotte; det er fotfolkene ute som gjør jobben. Kvaliteten er knyttet til deres evne til å gripe de muligheter som tross alt finnes. Organisasjonene er i den sammenheng bare pengeforvaltere.)
Avhandlingen har tittelen «Tents in Concrete - What Internationally funded Housing does to Support Recovery in areas Affected by war; The case of Bosnia-Herzegovina / Telt i betong - Hva internasjonalt finansierte boligprogram gjør for å styrke gjenreisningen i krigsherjede områder; tilfellet Bosnia -Herzegovina». Arbeidet er utført ved Institutt for byforming og planlegging, NTNU, med professor Sven Erik Svendsen, Institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning, og professor Ragnhild Lund, Geografisk institutt, som veiledere. Arbeidet er finansiert av NTNUs program for tverrfaglig forskning.
