0809121010.jpg)
Ved en feiltakelse sendte selskapet Det norske ut hemmelig informasjon om det StatoilHydro-opererte boreprospektet Fulla i Nordsjøen til deler av norsk presse i begynnelsen av januar.
Treig boring
I rapporten kommer det fram at man først etter 116 dagers boreaktivitet nådde måldybden på 4068 meter. Det betyr at man i gjennomsnitt boret bare 35 meter per døgn.
I 2001 var gjennomsnittlig boreeffektivitet på norsk sokkel 102 meter per døgn.
– Dette høres bekymringsfullt ut, sier Petter Osmundsen, professor i petroleumsøkonomi ved Universitetet i Stavanger.
Han understreker at man skal være forsiktig med å uttale seg om enkeltbrønner ettersom det kan være eventuelle ekstraordinære forhold ved brønnen.
Kostnadene eksploderer
Osmundsen leder et forskningsprosjekt som har undersøkt letebrønnene på norsk sokkel.
– Boring utgjør mer enn halvparten av kostnadene i nye utbygginger på sokkelen. Riggratene har blitt tredoblet siden 2004, mens boreeffektiviteten raser. Dermed får man en eksplosiv kostnadsøkning. Dette er ikke bærekraftig, sier Osmundsen.
Døgnleien på halvt nedsenkbare rigger har økt fra 147.500 dollar i juli 2004 til 530.000 dollar i fjor. Samtidig falt boreeffektiviteten fra 144 til 67 meter per døgn.
Forskeren mener høy oljepris, flere letebrønner, større havdyp, strenge HMS-krav og mer komplekse brønner har ført til lavere effektivitet.
– Overraskende
– I perioder med høy oljepris blir presset større. Det fører til at man på marginen bruker dårligere utstyr og mindre kompetente folk. Vi forventer at effektiviteten skal gå opp etter oljeprisfallet. Egentlig kunne vi ventet en viss bedring allerede. Derfor er det overraskende at StatoilHydro brukte over 100 dager på å bore 4000 meter, sier professoren.
Ifølge tall fra Petoro har utbygginger blitt 25 prosent dyrere på få år. Stålprisen har økt med 230 prosent. Riggratene har gått opp 400 prosent.
Fartøyer og undervannsutstyr er blitt dyrere. Timeprisene har også blitt høyere. Nå vil flere av oljeselskapene reforhandle avtalene med leverandørindustrien. Enkelte krever kostnadskutt på opptil 30 prosent.
Osmundsen mener alle taper på at kontraktene mangler treffsikker indeksering. Det er blitt benyttet prisindekser som ikke er dekkende eller som henger etter markedsutviklingen.
– I første halvår av 2008 hadde oljeselskapene fantastiske oljepriser. Men leverandørenes kontrakter var fremdeles dårlige i forhold til konjunkturene og faktiske kostnader. Dette ga sterk økning i oljeselskapenes investeringer.
Leverandørene tapte
Han forteller at mye tyder på at mange leverandører tapte penger det første halvåret med høye oljepriser.
– Da oljeprisen stupte i andre halvår, hadde leverandørene bedre kontrakter fordi indekseringen heller ikke fanget opp kostnadsreduksjonene innen for eksempel stålprisen. Dermed ble oljeselskapene sittende igjen med høye kostnader og lav oljepris.
