STENGSEL: Denne spesialtrappa er brukbar for funksjonsfriske, men en solid barriere for de fleste med bevegelseshemming. (Bilde: Leif Haaland)
LYS I DET FJERNE: Tone Rønnevig og Åse Røstum Norang i Statens bygningstekniske etat, tror på et nytt fremstøt mot byggebransjen. (Bilde: Leif Haaland)

Boliger for alle - en utopi

  • nyheter_bygg

Leilighetsprosjektene

  • Cort Adelersgt. 14
  • Vestbanealleen
  • Marienlyst Park
  • Elvebredden
  • Waldemars have (bare modell)
  • Kummedike borettslag
  • Høgåsen borettslag


Både Husbanken og Statens bygningstekniske etat (BE) har prioritert universell utforming av bygninger.

Men en undersøkelse av sju nye boligprosjekter i hovedstadsområdet, med i alt 1260 leiligheter, viser at det bygges for de unge og spreke.

Overingeniør Åse Røstum Norang og rådgiver Tone Rønnevig i BE er kontaktpersonene i denne undersøkelsen.

Undersøkelsen konkluderer med at hovedproblemene er omgåelse av heiskrav, trange bad, entreer og soverom samt høydeforskjeller mellom bolig og terrasse/balkong.

Tilgjengelighet ikke prioritert

Rapporten om de 1260 leilighetene viser at bare en enslig svale blant 300 nye leiligheter i Oslo var tilrettelagt for rullestolbrukere. Under stortingsvalget 12. september var flere valglokaler utilgjengelige for velgere med bevegelseshemming.

Tilgjengelighet for alle er ikke høyt prioritert av aktørene i markedet, ifølge Husbanken og BE. Det bygges svært få boliger til målgruppen 50+. Men bransjen opplyser at markedet ikke etterspør livsløpsboliger.

Følger minstekravene

Ifølge Norang og Rønnevig har ingen av disse leilighetsprosjektene tilgjengelighet utover det byggeforskriftene krever. Universell utforming er ikke nevnt. Ingen prosjekter tilfredsstiller livsløpsstandard for alle leilighetene. Dette er heller ikke omtalt i salgsprospektene. Dette er et paradoks, fordi eldre og voksne som vil kjøpe en bolig å bli gammel i, er en klar målgruppe for mange av prosjektene. Det eneste som blir fremhevet, er dersom det er direkte adkomst med heis. Andre steder blir til og med kravet om heis finurlig omgått

Det påpekes i rapporten at flere prosjekter mangler omtanke og innsikt i problemet. Noen kan bygge romslige bad som kan brukes av rullestolbrukere. Men de blåser i trinnfri adkomst eller brede nok dører – eller heis!

Ingen av prosjektene hadde løst utfordringen med høydeforskjellen mellom bolig og terrasse eller uteplass. Synshemmede får problemer på grunn av mørke farger på gulv i fellesarealer.

Enkelte leiligheter kan brukes av dem med små, manuelle rullestoler. Men viktige rom som entré, bad og kjøkken er planlagt ut fra minimumsmål og kunne med fordel vært større. Noen steder slår døren feil vei, soverommene er trange eller vanskelig tilgjengelige. I enkelte rom er det ikke mulig å snu en rullestol.

Rapporten fremhever at det er betenkelig at boliger som ikke er tilfredsstillende tilrettelagt for alle, heller ikke ser ut til å kunne tilrettelegges senere.





Nytt fremstøt

– Husbanken og BE gjennomfører nå et felles informasjonsprogram rettet mot bransjen, kommunen og folk flest. Visjonen er at alle mennesker, uansett alder og funksjonsevne, på likeverdig vis skal kunne bruke de samme bygde omgivelsene, sier Åse Røstum Norang og Tone Rønnevig. – Målet er å sette fokus på universell utforming og øke kunnskapen om hva som skal til for at de bygde omgivelsene blir brukbare for alle. Dette vil kreve både grunnutdanning og etterutdanning av fagutdannede aktører.

På forsommeren foreslo for øvrig bygningslovutvalget i en delinnstilling at prinsippet om universell utforming skulle tas inn i formålsbestemmelsen til plan- og bygningsloven. Det ble foreslått som et grunnleggende krav at bygninger – inkludert boliger – skulle kunne brukes av alle. Dette skulle gjelde for alle nye bygg og ved hovedombygging av eksisterende bygg.