Effekttariffer

Boligbyggere, miljøbevegelse og elektroselskaper ber regjeringen droppe ny nettleie

Mener de foreslåtte endringene bidrar til sløsing med strøm.

NVE forventer investeringer i det norske kraftnettet for 135 milliarder kroner det neste tiåret. De håper en ny nettleie kan hindre at dette tallet øker ettersom stadig flere nordmenn får elbil i garasjen.
NVE forventer investeringer i det norske kraftnettet for 135 milliarder kroner det neste tiåret. De håper en ny nettleie kan hindre at dette tallet øker ettersom stadig flere nordmenn får elbil i garasjen. (Skjermbilde: NVE)

Mener de foreslåtte endringene bidrar til sløsing med strøm.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

5. februar la NVE fram et forslag til ny nettleie. De ønsker at effekt – altså hvor mye strøm man bruker samtidig – prises høyere. Etter tre måneders tenketid kommer 16 aktører (se faktaramme) nå med et felles brev til olje- og energiminister Tina Bru (H).

Der ber de statsråden ganske enkelt om å skrote hele forslaget fra NVE, og begynne prosessen på nytt.

– Jo mer vi setter oss inn i forslaget, jo mer skeptiske blir vi, sier leder i Norsk Varmepumpeforening, Rolf Iver Hagemoen.

– Bidrar ikke til strømsparing

Brevet er signert av en rekke boligbyggere, Forbrukerrådet, miljøorganisasjoner og elektroforeninger. Hovedgrunnen til skepsisen er at aktørene mener forslaget ikke bidrar til strømsparing. De tror tvert imot at enkelte av forslagene gir insentiv til å sløse med strømmen.

NVE foreslår nemlig at folk skal betale mindre i nettleie basert på kilowattime (energiledd), men mer basert på effekten man bruker. Det vil føre til at de som har investert i strømsparetiltak som varmepumpe eller solceller, får høyere nettleie, mener avsenderne.

Brevet er signert av Huseiernes Landsforbund, Norske Boligbyggelags Landsforbund, OBOS, Forbrukerrådet, Naturvernforbundet, Zero, Bellona, WWF Verdens naturfond, Norsk elbilforening, Norges Automobil-Forbund, Nelfo, Norsk Varmepumpeforening, Byggevareindustrien, Elektroforeningen, Solenergiklyngen, Norsk solenergiforening

– Forbrukere med små boliger og lavt forbruk kan oppleve at nettleien stiger, mens de med store boliger og høyt forbruk kan få lavere nettleie. (…)Forslaget fremstår som urettferdig og usosialt. Det motiverer ikke til strømsparing og bryter med målet om mer egenproduksjon av strøm, skriver de 16 organisasjonene.

Vil gjøre det dyrere morgen og kveld

De ønsker seg i stedet en modell med høyere pris per kWh i timene med høy belastning på nettet, altså om morgenen og ettermiddagen. Modellen kalles time-of-use, og Hafslund har tidligere foreslått at den kan gjelde klokken 07–12 og 16–20. 

Glitre tester nå en gulrot-variant av dette, hvor de gir lavere pris mellom klokka 22:00–06:00 for å få kundene til å lade elbilen om natta.

Også NVEs mål med å innføre ny nettleie er at folk skal ta i bruk teknologi for strømstyring, og fordele elbillading, gulvvarme og oppvarming av varmtvann bedre ut over døgnet.

Avsenderne av brevet mener at NVE undergraver dette fordi de priser energileddet for lavt, slik at det blir for lite å spare på å bruke strøm på tider med mye ledig nettkapasitet.

NVEs forslag til ny nettleie

 Foreslår tre modeller som nettselskapene kan velge blant:

  1. Målt effekt: Du betaler for den høyeste daglige forbrukstoppen (døgnmaks).  
  2. Abonnert effekt: Du betaler for den nettkapasiteten du normalt bruker. Bruker du mer kapasitet enn dette en måned, betaler du noe ekstra. Sammenlignes med et mobilabonnement med en viss mengde mobildata inkludert. Det vil bli nettselskapets ansvar å finne ut hvilken effekt som passer best for deg, basert på tidligere forbruk.
  3. Sikringsdifferensiert nettleie: Du betaler nettleie ut fra sikringsstørrelse. Sikringen begrenser hvor stort forbruk du kan ha på én gang. Kan sammenlignes med et internettabonnement hvor du betaler for en viss hastighet.

NVE utelukker ikke at det også kan utvikles andre modeller. De forutsetter at kunden får samme nettleie som før i alle de nye modellene.

– Forstår ikke at de kan påstå noe sånt

Ove Flataker, direktør i Reguleringsmyndigheten for energi i NVE, er helt uenig i at forslaget fra NVE ikke vil utnytte strømnettet bedre.

– Vi forstår ikke at de kan påstå noe sånt. I dag er det null insentiv til å spare effekt: prisen er lik hele døgnet, hele året. Så uansett hvilken endring man velger, blir det til det bedre, sier Flataker.

I dag er det null insentiv til å spare effekt: prisen er lik hele døgnet, hele året

Ove Flataker, direktør i RME/NVE

Han omtaler time of use-modellen som «helt ok», men holder fast på at det er et viktig prinsipp at nettleia reflekterer hva det koster å drifte strømnettet.

– Kunder som reduserer strømforbruket sitt om sommeren, når det er god plass i nettet, får i dag lavere nettleie. Men kostnadene er de samme: noen må fortsatt reparere og vedlikeholde nettet, sier Flataker.

Hvis nettselskapene får for lite inntekter, må de sette opp nettleien for alle kundene året etter.

– Hvis kundene derimot reduserer strømforbruket om vinteren, når nettet er hardt belastet, kan nettselskapet slippe å bygge ut mer nett. Det sparer alle på.

Ulik nettleie fra by til by? 

De 16 organisasjonene frykter imidlertid at dette utstyret ikke vil bli utviklet hvis det blir ulike tariffmodeller forskjellige steder i landet. De er også redde for at dette vil bli vanskelig å kommunisere ut til kundene.

Flataker sier at NVE ser dette argumentet, og at det også var en av grunnene til at de opprinnelig foreslo bare én modell.

Ove Flataker, direktør i Reguleringsmyndigheten for energi i NVE. Bilde: Øyvind Lie

– Når det gjelder apper, tror jeg folk vil snu seg rundt den dagen departementet fatter et vedtak. Mange prosjekter venter nå bare på nye tariffer. Hvis man vil stimulere en ny teknologi, er jeg overbevist om at det ikke bør skje ved å prise ting feil og gi skjulte subsidier, men ved målrettede virkemidler som Enova-programmer, sier Flataker.

De fleste får samme regning som i dag

Ifølge NVEs egne beregninger vil 9 av 10 kunder ikke merke noen forskjell i nettleien med de nye modellene. Så hvorfor skal man endre den?

– For de aller fleste blir årsbeløpet likt, for i dag har de færreste solceller og de fleste har ikke elbil. Men hva bringer fremtiden? Det blir helt sikkert flere elbiler. Så hvis vi ikke gjør noe, må vi investere i mer nett. Men det kan vi unngå med å endre insentivene allerede nå, sier Flataker.

– I dag er det ett fett for nettleien din om du lader fort eller langsomt, natt eller dag. Med dette vil du få insentiv til å flate ut ladingen din, sier Flataker.

Han legger til at NVE ikke har ønsket å lage et system som tvinger folk til å investere i automasjon.

– Derfor lager vi et system slik at de som vil kan fortsette som før, men hvor det også er penger å spare for dem som regulerer effektforbruket.

Les også

Abonnert effekt

En av de tre modellene NVE foreslår, er abonnert effekt. Da betaler du for den nettkapasiteten du normalt bruker. Går du over grensen, må du betale ekstra, på samme måte som med mobildata.  

NVE foreslo denne modellen i 2018, men den ble avvist av 84 av 87 høringsinstanser. Avsenderne av brevet mener at den er komplisert å forstå og ikke oppfordrer til strømsparing innenfor «abonnementet». 

– De synes altså at dette bør gå ut av menyen, og det er vi åpne for hvis argumentene er gode.

Disse to ladeprofilene betaler akkurat det samme i nettleie, men har helt forskjellig virkning på utnyttelsen av nettet. Det er et tankekors, sa Ove Flataker på Energi Norges Vinterkonferanse i fjor. Illustrasjon: NVE

Har du for stor sikring?

En annen variant er å betale nettleie basert på størrelsen på sikringen din. Da er det fysisk umulig å overstige grensen.

– Eidsiva har hatt en sikringsbasert ordning i mange år og erfart at noen kunder finner ut at de har unødvendig stor sikring. Da kan de gå ned et hakk og spare penger på det, samtidig som de sparer nettet, sier Flataker.

Olje- og energidepartementet har ikke ønsket å kommentere innspillene i brevet, men oppfordrer alle som har synspunkter om å komme med innspill til høringen. Fristen er 25. mai.

Les også

Kommentarer (5)

Kommentarer (5)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå