Sparepærer bruker langt mindre strøm enn vanlige glødepærer. Men hvordan er det med lysutbyttet? (Bilde: Arash Taheri)

Bli en lysende gjerrigknark

  • t2

Bort med glødelampene

EU vil glødelampene til livs og her er nedtrappingsplanen som gjør en omdreining hver september i årene fremover:

  • 2009: Matte glødepærer og klare 100 watts glødepærer blir forbudt
  • 2010: Klare 75 watts glødepærer blir forbudt
  • 2011: Klare 60 watts glødepærer blir forbudt
  • 2012: Klare 40 watts og klare 25 watts glødepærer blir forbudt
  • 2013: Skjerpede krav på lavenergipærer og LED-pærer
  • 2016: Skjerpede krav på halogenpærer

Fra september i år begynner utfasingen av Norge vanligste lyskilde - den matte lyspæren - da et EU-direktiv trer i kraft. Årsaken til at de tradisjonelle lyspærene skal vekk er at myndighetene vil at vil skal spare energi.

10 prosent

Den svenske Energimyndigheten har beregnet at forbudet mot tradisjonelle glødepærer vil spare cirka ti prosent av svenske husholdningers strømforbruk.

Det tilsvarer 2 TWh per år eller forbruket til 80 000 eloppvarmede villaer. For hele EU beregnes forbudet å gi en besparelse på cirka 40 TWh.

Omregnet til CO 2-utslipp har EU kommet frem til at forbudet vil redusere utslippene med cirka 16 millioner tonn per år fra 2020 sammenlignet med ikke å gjøre noe.

– Vår rolle i Enova er å informere om hvor viktig det er å skifte ut de gamle glødelampene og vi er veldig positive til EUs direktiv om å fase dem ut. Våre tall viser at norske husstander bruker årlig mellom 2000 og 3000 kWh på belysning så det er veldig mange kroner å spare på de nye lyskildenei, sier rådgiver i Enova, Frode Olav Gjerstad.

Langlivede

Vanlige glødelamper av den gode gamle sorten hadde en levetid på 2500 timer. Det betyr nesten fire pæreskift i året hvis den står på hele tiden. Men det var før.

Nå kalles slike pærer for "Long Life“, for dagens utgaver varer ofte ikke mer enn 1000 timer, men det finnes unntak.

Mignonpærer har alltid hatt 1000 timer levetid. Det kan høres ut som et tilbakeskritt, men til gjengjeld gir de fra seg mer lys.

Jo høyere temperatur det er på glødetråden jo mer lysutbytte, men jo kortere levetid.

Med dyrere strøm og billige pærer er regnestykket ikke så galt, selv om det neppe er en lønnsom utvikling i Norge med billig strøm og høye arbeidskostnader til hyppige pæreskift.





Sparepærer

Sparepære ser ut til å bli det nye navnet på pærer som bruker vesentlig mindre strøm i forhold til avgitt lysmengde.

De aller fleste sparepærer er basert på det gode gamle lysstoffrøret.

Grunnen til at vi omsider fikk dem i samme form som glødelamper er at elektronikken som trengs for å få lys i pærene ble liten og ikke minst billig nok.

De fleste av dagens sparepærer har en varmhvit fargetemperatur som de fleste foretrekker.

Likevel er de ikke helt perfekt, om vi skal være pirkete, sammenlignet med glødelamper fordi spekteret har noen topper og bunner som påvirker det synlige resultatet.

Se stor utgave.

Lever lenger

En annen stor fordel er at sparepærene lever 8 til 15 ganger lengre enn glødelamper og bare det gjør dem ofte billigere enn sistnevnte om du skulle være på utkikk etter pære/time i kroner.

Men levetiden sier ikke alt. Lysutbyttet synker over hele levetiden og noen sparepærer har et markant fall selv etter halve levetiden.

En annen ulempe er at det tar litt tid før sparepærene gir fullt lysutbytte. Spesielt pærene fra Megaman er trege.

Årsaken er at de har byttet ut det rene kvikksølvet, som slike pærer trenger for å skape lys, med den langt mindre farlige, og velkjente, kvikksølvlegeringen amalgam.

I tillegg har disse pærene et silikonovertrekk slik at de ikke så lett knuses.

Lysrørene i sparepærene har en viss diameter og det begrenser hvor små det går an å bygge pærene.

Spesielt når det er snakk om å erstatte downlights og treng det tynne rør. Det er Megaman som har de tynneste rørene i dag og de har også en serie med lysstoffrørbaserte downlights som kan erstatte de vanlige halogenpærene.





Neste er LED

Neste teknologi på trappene til å kalle seg sparepærer er LED-lys. Slike finnes allerede, men som testen viser er de ikke konkurransedyktige ennå annet enn på levetid.

En levetid på 45 000 timer er temmelig imponerende. Selv om Philips LED-baserte sparepære koster svimlende 750 kroner og bare avgir det samme som en 40 watts pære, tenk på hva det koster en bedrift som må skifte 45 vanlige lyspærer eller tre til fem vanlige sparepærer.

Utfordringen med LED er pussig nok å bli kvitt den vesle varmen de produserer.

Problemet er at varmen kommer fra en knøttliten diode. Det gjør at det trengs et kjøleelement mange hundre ganger større enn chipen.

Organisk LED

Mange har sikkert sett begrepet OLED, altså organiske lysdioder. Og med organisk menes at det brukes karbon i materialet, ikke at det er basert på organismer.

OLED er spådd å bli en stor utfordrer til LCD-skjermer, men kommer også som lyskilde. Og i motsetning til lyspærer så kan OLED-lys utformes som lysende flater og bli mye mer innbyggingsvennlig enn noe vi har sett til nå.

Osram er kommet langt på denne utviklingen og i løpet av noen år vil vi nok se en helt ny lystrend i butikkene.

– Vi mener at LED er fremtiden, men det er noen år dit selv om vi satser veldig mye på å få fart på denne utviklingen, sier Ole Kristoffersen i Philips. Våre prognoser sier at i 2020 vil 90 prosent av alt lysutstyr være basert på LED. Dette vil bli et marked på 138 milliarder euro som er en dobling av lyspæresalget i 2001.





Halogen

For dem som ikke liker lysuttrykket i sparepærer så finnes det et alternativ; Halogen.

Halogenlys kjenner vi fra biler og downlights, men slike lyspærer finnes også som alternativ til vanlige lyspærer.

Det finnes to typer. Begge typene ser ut som vanlige lyspærer med E27-sokkel. I den ene typen glødes filamentet med 230-volt direkte, men i den andre benyttes 12-volt. Sistnevnte gjør det mulig å ha et høyere gasstrykk og enda høyere temperatur på glødetråden.

Det gir mer lysutbytte, men trenger også mer avansert elektronikk. Strømmen må transformeres ned til 12 volt og elektronikken må bygges inn i sokkelen.

Slikt koster og en lyspære på 20 eller 30 watt som lyser som en 40 eller 60 watts vanlig pære koster opp imot mange ganger det en vanlig pære.

Til gjengjeld har den bedre levetid med rundt 3000 timers driftstid i tillegg til at den selvfølgelig bruker mindre strøm.





Søppelberg Se tallene for hver enkelt pære. (Klikk på bildet for stor utgave.)

Søppelberg

Miljøperspektivet er selvfølgelig viktig når det gjelder lyspærer. Miljømessig best er LED-lys. Slike pærer varer opptil 45 000 timer og inneholder svært lite miljøskadelige stoffer.

Fluoriserende lys i form av lysstoffrør og sparepærer varer mellom 8000 og 16 000 timer og det finnes de som holder opptil 25 000 timer. Det gir lite søppel, men til gjengjeld inneholder slike lyskilder små mengder kvikksølv i dampform.

Derfor er det viktig at de deponeres som spesialavfall i en miljøstasjon, selv om mengden kvikksølv er betydelig redusert de siste årene.

Vanlige lyspærer inneholder minst miljøfarlige stoffer, selv om man i gamle dager brukte bly til lodding. Problemet med slike er selvfølgelig at det blir så mye søppel av dem.

Nye glødelamper med 1000 timers levetid gir 15 ganger så mange pærer å kaste som ved typiske sparepærer. En komité i EU foreslår forbud mot mer enn 60 watt glødelamper og så gradvis utfasing til 1012.

Lysutbyttet på LED øker kraftig år for år samtidig som prisen faller. Det er ikke vanskelig å tenke seg at miljøhensynet vil kunne sette en stopper for alle former for lysstoffrør når det finnes billige alternativer i form av LED og OLED.





Varme opp likevel?

Et argument som ofte brukes til fordel for tradisjonelle lyspærer er at vi likevel skal varme opp husene våre. Det er for så vidt korrekt at en 60 watt lyspære gir omtrent 60 watt varme, så hva er da poenget med å gå over til sparepærer?

Det ene er at vi bare får gleden av varmen når vi trenger varme og det er jo ikke alltid selv om det er mest lysbehov når vinteren er på det kaldeste.

Andre deler av året trenger vi å lufte ut, og i verste fall kjøle bort, overskuddsvarmen som belysningen bidrar med.

Og alle som har varmepumpe, eller andre varmekilder som gir billigere varme enn panelovner, vil tape penger med glødelamper om vinteren.

– Vi vil også advare mot å tro at vi får full glede av den varmen som glødelamper avgir. Dette er en inneffektiv og dyr måte å varme opp huser på. De fleste lyskilder henger alt for høyt til at vi får full glede av varmen de avgir, sier rådgiver i Enova, Frode Olav Gjerstad.