Årsaken til denne utviklingen er å finne i blårussens ensidige profittfokusering, profitt for en hver pris. Blårussen har flyttet en mengde arbeidsplasser til land med lavere arbeidskostnader – en operasjon de har gjort for å øke avkastningen til eierne. At dette fører til økende utgifter for samfunnet, kommuner og stat, samtidig som det fører til problemer for alle arbeidere, klarer ikke blårussen å se. Deres oppmerksomhet er konsentrert om det eneste de forstår – overskuddet. At politikerne ikke ser det gale i utviklingen, kan man skjønne, de er mest opptatt av hvor lenge de kan sitte i stolene på Stortinget – inntekter til å dekke arbeidsledighetstrygd og pensjoner forstår den klanen ikke hvor kommer fra. De få som ser og forstår, blir hysset ned, flytting av arbeidsplasser skjer jo til utviklingsland og land med større problemer enn rike Norge. Vi må jo tenke på de fattige i verden! Dette er den nye tids evangelium – et evangelium våre politikere har fått fra store internasjonale organisasjoner og hjemlige bjellesauer.
Verken politikerne, bjellesauene eller blårussen forstår at et land uten industri i løpet av kort tid vil bli et utviklingsland selv om pengesekken er full. Norge har ikke en bærekraftig industri selv om landet har noen få store industribedrifter. Det landet har behov for er en skog av småindustri. Kun gjennom de små bedriftene vil utviklingen skje, de store – spesielt i dagens situasjon – vil ikke ha kapasitet til å utvikle landet og arbeidsplassene. De store bedriftene er opptatt av å skaffe overskudd og avkastning til aksjeeierne, de kjenner ikke sitt samfunnsmessige ansvar. Men man kan ikke forvente at blåruss skjønner dette – de står intet om slikt i Keynes teorier, der er det sirkulasjonen av pengemengden som teller. At pengene må komme fra produksjon, er noe sosialøkonomen John Maynard Keynes aldri skjønte. Hans teorier var basert på Marx og Engel, og de herrene hadde aldri skjønt hvor verdier ble skapt. Når senere Milton Friedmann med sine teorier om pengemengdens utvikling fikk innpass i vårt land, var dette de siste spikre som ble slått i likkisten til vår industri.
All negativ utvikling av vår industri kan ene og alene tilskrives internasjonaliseringen/globaliseringen, elendige politikere og udugelige blåruss.
Randulf Johan Hansen
sivilingeniør
