TIPP: Det nye kraftverket Blåfalli Vik ligger inne i fjellet til høyre for tippen i fjorden som er blitt ny småbathavn.FOTO: SKL (Bilde: SKL)
PÅ LAND: Transformatoren på 230 MW velberget på land i Vik 6. juni. Ferdig montert veier den 260 tonn.FOTO: SKL
GENERATOR: Fra maskinsalen med turbin og generator. Her er toppen av generatoren.FOTO: SKL
TURBINEN: 235 MW francisturbin under montering.FOTO: SKL (Bilde: Arkiv)
KINA: Kuleventilen er produsert i Kina.FOTO:SKL

Blådalsvassdraget halvveis

  • Kraft

BLÅFALLI VIK

  • Pris: Ca. 545 mill kr.
  • Effekt: 235 MW.
  • Middelproduksjon: 677 GWh i året.

Utspring i Folgefonna

Blådalsvassdraget ligger mellom Hardangerfjorden og Åkrafjorden i kommunene Kvinnherad og Etne i Hordaland.

Vassdraget har sitt utspring i Folgefonna og renner ut i Matrefjorden. Nedbørsfeltet er på ca. 179 km 2, av dette ca. 65 km 2 isbreareal opp til ca. 1600 m.o.h.


Årsnedbøren i området er stor, i gjennomsnitt over 4000 mm (Bergen har 2250 mm). Dette gir et årlig tilsig på knapt 759 mill m 3, eller ca. 24 m 3 pr. sek. I nedbørsrike år legger fonna på seg og holder igjen nedbør. I nedbørsfattige år og varme somre smelter mer enn snømengden siste året. Folgefonna jevner på den måten ut avrenningen.

I november 1998 var generalplanen for vannkraftressursene i Blådalsvassdraget ferdig utarbeidet etter flere års planlegging. Planen er satt sammen av mange ulike prosjekter og viser helheten for videre utnyttelse av vassdraget. I alt skal kraftmengden øke fra 1 TWh til 1,3 TWh.

Blåfalli Vik er det største prosjektet med en økning på 106 GWh. Det nye kraftverket skal erstatte de to gamle kraftverkene Blåfalli I og II. Mindre falltap, bedre virkningsgrad og mindre flomtap er de viktigste stikkordene for å øke kraftmengden.





Sluttmontasje

For tiden pågår sluttmontasje av de elektromekaniske installasjonene.

– Rundt midten av november skal vi starte prøvene. Går alt bra, skal verket settes i regulær drift rundt årsskiftet, opplyser prosjektleder Dagfinn Vatne i Sunnhordland Kraftlag (SKL).

– Verket følger stort sett det som er standarddesign for et kraftverk i fjell som har en fallhøyde på mellom 300 og 400 meter, sier prosjektlederen. Med en pris på rundt 545 millioner kroner er utbyggingen den største investeringen i kraftlagets historie.

Prosjektet har stort sett fulgt oppsatt fremdriftsplan. Fordi produksjonen av elektromekanisk utstyr skjer på mange steder rundt om i verden, er det også blitt mer arbeid med å følge opp produksjonen.

– I tillegg til leverandørens egenkontroll, har vi sett oss nødt til å drive en utstrakt stikkprøvekontroll. Det er en krevende måte å arbeide på, både rent ressursmessig og kommunikasjonsmessig. Det er krevende å ha delproduksjon verden rundt og så sette det hele sammen i en Vestlandsfjord. Heldigvis er det dyktige folk som jobber i prosjektet, og de utfordringene som har vært, har latt seg løse, sier Vatne.

Drivingen av alle tunneler har stort sett gått etter planen. I tilløpstunnelen gikk drivingen litt tregere enn planlagt, men fikk ikke konsekvenser for totalframdriften.

– Det måtte mer sikring til i form av sprøytebetong enn det som var forutsatt fordi det var noe dårligere fjellkvalitet enn ventet, sier Vatne.





Transformatorproblem

Et av de store spenningsmomentene var transformatoren som skulle leveres av ungarske Ganz Transelektro. De fikk likviditetsproblemer og kunne blant annet ikke betale for levering av transformatorblikk fra Italia.

– Der tok vi en risiko ved å gå inn med midler på forhånd, slik at den ble ferdigprodusert uten at det fikk konsekvenser for tidsplanene. Det kunne gått to veier. Heldigvis gikk det vår vei, men det var knyttet stor spenning til dette i et halvt års tid, sier Vatne.

Transformatoren ble transportert til Bratislava med tog, og derfra med båt gjennom Europa til Rotterdam. I Rotterdam overtok Statnett med sitt spesialutstyr.

– Jeg var glad da jeg hørte de hadde hatt fått transformatoren om bord på Elektron, påpeker Vatne. Elektron fraktet transformatoren til Vik, og en spesialkjøredoning, som var hele 53 meter lang, tok transformatoren inn i kraftverket.

– Norsk vannkraftutbygging har alltid vært skreddersøm. Nå skjer produksjonen verden rundt. En kuleventil kommer fra Kina, mens en aksling kommer fra Sverige. Hvis båten med kuleventil skulle forsvinne på havet, har vi store utfordringer med å fa tak i en ny på bua i Matre, sier Vatne.





Francisturbin

Vannveien for Blåfalli Vik er dimensjonert for 70 kubikkmeter vann i sekundet. Francisturbinen, som er produsert av GE Hydro, er en av de største som er levert til et norsk vannkraftverk siden Svartisen-utbyggingen på 90-tallet.

ABB har hatt ansvar for elektroinstallasjonene som omfatter blant annet komplett apparat-, kontroll- og kabelanlegg. Kontrollsystemet overvåkes både fra et lokalt skjermsystem i kraftverket og fra driftssentralen til SKL på Stord.

Kontrollsystemet er basert på ABBs Industrial IT-konsept og innebærer utstrakt bruk av fiberkommunikasjon mot distribuerte kontrollenheter for styring og overvåkning. Dette er samme systemteknologi som ABB benytter i leveranser til offshore- og industrisektoren.





Samhandling

Før byggearbeidene startet, ble prosjektledelsen enig om å ha et eget dokumentstyringsprogram for å håndtere prosjektdokumentasjon. SKL installerte programvaren eRoom som samhandlingsverktøy. Det har vært ryddig og oversiktlig for interne og eksterne prosjektdeltakere. Her kan alle som er involvert i prosjektet legge inn og hente ut tegninger og dokumenter.

– Dette ville vi ikke vært foruten. Fordi det er nettbasert, kan du få tilgang til informasjon enten du sitter på Vestlandet eller i Kina, sier Vatne. Det har ikke vært noe problem å få koordinert tegninger enten det er elektro, maskin eller bygg.

Så langt har arbeidet gått uten alvorlige skader. – Vi er selvfølgelig svært tilfreds med det, HMS er alltid svært viktig for oss, sier prosjektlederen.

De største utfordringene underveis er koordineringen av alle kontraktene i forhold til framdriften.

– Det gjelder å ha en enhetlig plan, men så må planene kastes om fordi det er noe som endrer seg underveis. Å sikre kvaliteten på elektromekanisk utstyr har også medført store utfordringer for prosjektorganisasjonen.

Blåfalli kraftverk Vik nærmer seg slutten, men SKL har fortsatt store planer for videre utbygging. Neste prosjekt for Vatne og hans kolleger er overføring av Eikemovassdraget. Dette er en tunneloverføring som skal gi 60 GWh ny kraft. Vannet skal først brukes i Blåfalli II og deretter i Blåfalli Vik.