TEKNOLOGIBEDRIFTENE HAR LITE å skryte av på forskningsfronten. Andelen av omsetningen som ble bruk på forskning og utvikling (FoU) sank med en firedel, fra 3,0 til 2,3 prosent fra 2000 til 2001. Det skjedde i det året som vi gjentatte ganger har fått høre at industrien satte i gang en rekke nye prosjekter, støttet av FUNN-ordningen og før nedgangen satte inn i norsk industri.
FoU- og innovasjonsrapporten 2002 fra Teknologibedriftenes Landsforening (TBL) viser den begredelige utviklingen. Til alt overmål var ikke 2001 et engangstilfelle. Nedgangen var like stor året før, slik at bedriftene forsket for 1,3 milliarder kroner mindre i 2001 sammenlignet med 1999. Tallene forklarer i stor grad hvorfor næringslivets andel av forskningen har gått ned, slik vi skrev i TU nr. 31/02.
TBL skylder i rapporten på uklare politiske signaler. Det er bare halve sannheten. Bedriftene må snarere gå i seg selv. Det er påfallende at de mest innovative bedriftene ikke reduserte forskningsandelen i perioden. De ble belønnet med høyere lønnsomhet på egenutviklede produkter og større omsetningsvekst. Stort klarere kunne ikke TBL synliggjøre betydningen av FoU i bedriftene. Med fradragsordninger som fra 1. januar 2003 skal gjelde samtlige bedrifter, vil TBL få et forklaringsproblem dersom ikke FoU-andelen øker.
Det mest deprimerende funnet i undersøkelsen er likevel hvor få av bedriftene som er med i EU-prosjekter. Norge har betalt to milliarder kroner for å delta i EUs femte rammeprogram. Bare tre prosent av bedriftene har mottatt støtte fra EUs rammeprogram de siste tre årene. Et paradoks er det også at den største eksterne finansieringskilden til FoU i norske teknologibedrifter faktisk er Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND). Det skulle man ikke tro ut fra klagesangen mot SND.
Det later til at teknologibedriftene bør feie for sin egen dør før de legger skylden på politikere og offentlige organisasjoner.
