Det er i bioteknologien vi i fremtiden vil finne gode løsninger og produkter for helse, miljø, mat og mye mer. Om få tiår vil nesten halvparten av den globale økonomien ha utspring i bio- og genteknologi. For å unngå å bli akterutseilt på disse sentrale industriområdene, må vi snarest legge opp til en mer aktiv, strukturell og bransjerettet kommersialiseringsvirksomhet. Vi har absolutt muligheter til å ligge langt fremme på visse felter. Men det er helt avgjørende å foreta konkrete prioriteringer. Vi må tørre å satse på vinnerne. Norge har ikke ressurser til å klatte litt ut over alle områder.
Tallenes tale
I Vest-Europa brukte investorene i fjor 21 prosent av sine venturepenger på "life science", sammenlignet med 10 prosent året før. At den relative andelen økte så mye kan være kunstig, fordi pengestrømmen til IKT og telekom i 2001 falt dramatisk. Men også det totale investeringsvolumet innenfor bioteknologi økte fra 1,5 til 1,7 milliarder euro, eller fra 11,1 til 12,6 milliarder kroner. Det skjedde selv i et svært turbulent år der børsene klappet sammen verden over.
I 2001 ble bare fire prosent av den norske venturekapitalen investert i bioteknologi. Til sammenligning gikk 78 prosent til IKT og telekom.
Tallene viser at Norge både faktisk og relativt sett bruker lite på de næringer som OECD forventer vil dominere verdensøkonomien. I en analyse har organisasjonen spådd at 70 prosent av industriøkonomien og 40 prosent av den totale globale økonomien vil ha sin basis i bioteknologi om noen tiår.
Selvsagt merkes også bioselskaper av den vanskelige økonomiske utviklingen. I tillegg til en generell nedgang i børsverdier, ser vi at svært få nye selskaper nå blir introdusert, og for eksempel blir produktforsinkelser straffet forholdsvis hardt. På de tidligere finansieringsnivåer registreres internasjonalt en fortsatt økende interesse for bio og etableringen av slik venturekapital kan i 2002 bli rekordstor. Disse investorene vil nok foreløpig være relativt forsiktige fordi det er større usikkerhet med hvordan slike aksjeposter skal kunne avhendes med fortjeneste; dagens såkorn-/ venture investorer må derfor ha et langsiktig perspektiv.
Hvorfor biotek?
Sammenliknet med de mange markedsdrevne engasjementer innen IKT og telekom har bioselskaper vanligvis et skikkelig fundament i form av en patentbeskyttet teknologi. Spennende fremtidsprodukter kan for eksempel være bivirkningsfri kreftmedisin, presise analysesystemer for overvåking av forurensninger eller effektiv bakteriell proteinproduksjon basert på gass fra Nordsjøen. Potensialet kan være betydelig, men veien fram kan for mange selskaper være svært lang og risikofylt. Det skyldes at mens IKT-sektoren stort sett bygger på teknologi som allerede er der, er det innenfor bioteknologi fortsatt svært mye "ukjent land".
Hva skal vi så satse på i Norge? Marin sektor er selvskreven. Videre effektivisering av marin matproduksjon og satsning på nye oppdrettsarter vil imidlertid by på store biofaglige utfordringer. I tillegg ligger det til rette for produksjon av verdifulle finkjemikalier med basis i marine råstoffer. I denne sammenheng kan faktisk avfall utnyttes på en effektiv måte.
Innenfor medisinsk diagnostikk har Norge aktiviteter der vi kan se konturene av "cluster"-strukturer hvor flere selskaper kan bli drahjelp for hverandre. Når det gjelder bioteknologiske legemidler er jeg mer usikker. Det er i dag så ressurskrevende å bringe fram et legemiddel at vi knapt har norske aktører med evne til å klare deler av slike utviklingsoppgaver. Her må man være meget nøye med hva man eventuelt prioriterer.
Et interessant område vil være å kunne utnytte våre velorganiserte biobanker til å finne fundamentale sammenhenger mellom sykdom og genetiske utslag. Her vil man kunne fremskaffe unik informasjon som grunnlag for å utvikle presise diagnostika, og legemiddelindustrien vil kjøpe slik informasjon for å kunne designe nye medikamenter.
"Naturlige" ulemper...
I Norge genererer vi relativt sett mange nok nye bioselskaper, men de aller fleste er svært små. Vårt største problem er at vi ikke har store selskaper som kan fungere som industrielle drivkrefter på området. Dette betyr fravær av "spin off"-prosjekter og begrenset tilgang på personell med bransjeerfaring. Nesten all nyskaping vil derfor måtte skje med utspring fra våre forskningsmiljøer ved universitetene og høyskolene. Fra dette nivået er produkt- og forretningsutvikling en møysommelig og krevende prosess.
Det er også et problem at vi ikke greier eller har vilje til - også i en tidlig fase - å foreta skikkelige evalueringer av hva som skal til for å lykkes kommersielt. Det er ikke tilstrekkelig med et godt forskningsprosjekt. Kort sagt gjelder det i mye større grad å legge vekt på selskapets gjennomføringsevne - at det har et nettverk og personell som kan ta ansvar for en utfordrende produkt- og forretningsutvikling.
Oppgaven blir ikke enklere ved at vi har et lite hjemmemarked som utgjør kanskje bare én prosent av potensialet for et nytt produkt. I tillegg er norske investorer usikre og uten nødvendig kunnskap om bioteknologi.
Må kompenseres
For å oppveie våre "naturlige" ulemper er det derfor viktig å ha et effektivt offentlig virkemiddelapparat med større fokus på kommersialisering. Frem til nå har virkemiddelapparatet vært altfor fragmentert innenfor bio- og genteknologi. Men det har vi nå anledning til å rette på i forbindelse med den varslede omorganiseringen av Norges forskningsråd.
Det er essensielt at staten deltar i en tidlig kommersialiseringsfase fordi man på dette stadiet ikke bare kan forholde seg til vanlige markedskrefter. Et tungvint og byråkratisk system kan være drepende for mange.
Det viktige fremover er at departementene sikrer en organisering av sine ressurser slik at den relevante kompetansen man har etablert i blant annet Forskningsrådet og hos kommersialiseringsaktører som Medinnova og enkelte forskningsparker, virkelig kan samkjøres. Bare på denne måten kan midler og hjelp kanaliseres til de prosjekter og bedrifter som kvalitetsmessig holder mål. Det er derfor helt uforståelig at myndighetene har skåret ned Forskningsrådets bevilgninger til brukerstyrt FoU til fordel for en generell skatteletteordning, hvor småbedrifter får fratrekk for visse forskningsutgifter, men der det ikke blir foretatt en kvalitetsvurdering av aktiviteten.
Et interessant område vil være å kunne utnytte våre velorganiserte biobanker til å finne fundamentale sammenhenger mellom sykdom og genetiske utslag.
